Drømmen er å utvikle gode lokalsamfunn

Marcus Fredriksen (26)

Utdanning: Mastergrad i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved UiT Norges arktiske universitet (våren 2026).

Bosted og hjemsted: Tromsø

– Jeg brenner for Tromsø og Nord-Norge, så drømmejobben ville vært en jobb hvor jeg kan ta i bruk min kunnskap og erfaring fra studiet til å utvikle gode lokalsamfunn, sier 26-åringen til Plan.

Sjekket innspill og synspunkter

Før sommeren leverte han masteroppgaven «Fra innovativ medvirkningsarena til etablert planpraksis? En studie av Senja kommunes oversettelse av erfaringer fra prosjektet Drivkraft».  

– Her undersøkte jeg hvordan planleggere i Senja kommune og prosjektmedarbeidere i innovasjonsprosjektet Drivkraft samlet inn og bearbeidet innspill og synspunkter knyttet til arbeidet med Senja kommunes klima-, miljø- og energiplan (KME).

Målet med prosjekt Drivkraft er å «innovere den nye generasjonen av klima-, miljø- og energiplaner, til å bli effektive redskaper for omstilling til fornybarsamfunnet i distriktskommuner». Ungdom og næringsliv er sentrale aktører.

– Hvorfor akkurat dette temaet for masteroppgaven?

– Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle undersøke. Etter noen runder med ulike professorer på fakultetet sto valget mellom å fortsette på samme tematikk som bacheloroppgaven, om involvering av kunst i offentlig planlegging og flerartslig sameksistens, eller å forske på noe helt annet som jeg ikke hadde kjennskap til fra før. Jeg ble introdusert til prosjektet Drivkraft etter en samtale med Toril Ringholm som ledet forskerteamet til prosjektet fra UiT. Jeg takket ja til å bli med som masterstudent, og valgte å undersøke hvordan erfaringene fra prosjektet ble og skulle bli tatt videre inn i planprosessen og videreføres til en endelig KME-plan.

Andre masteroppgaver du mener fortjener omtale i Plan? Tips oss på redaksjon@plantidsskrift.no

Påviste ressursmangel

Fredriksen konkluderer i oppgaven med at erfaringene fra de innovative medvirkningsmetodene i Drivkraft ikke oversettes sømløst inn i kommunens planprosesser.

– Under arbeidet med oppgaven ble det også klart at Senja kommunes KME-plan ikke ville bli ferdigstilt. Dette medførte at det ikke var mulig å se hvordan erfaringene ville komme til syne i den endelige planen, forklarer han.

Gjennom intervjuer, dokumentanalyse og observasjon avdekker oppgaven betydelige kapasitetsutfordringer, organisatoriske endringer og mangel på ressurser som svekker oversettelsesprosessen.

– Selv om kommunen har lært av prosjektet, pekes det på strukturelle mangler, lav forankring og få dedikerte personer som kan videreføre erfaringene. Analysen viser at oversettelse av innovativ medvirkning ikke handler om direkte overføring, men om sortering, dekontekstualisering og kontekstualisering av innspill inn i eksisterende planpraksis. Uten tydelig administrativ og politisk forankring risikerer erfaringene å forbli enkeltstående initiativer.

I oppgaven konkluderer Fredriksen med at oversettelsesarbeidet er ufullstendig og peker på behovet for videre forskning som følger prosessen fram til en vedtatt plan og undersøker hvilke innspill som faktisk får gjennomslag, og hvorfor.

Trenger mer forskning

– Hvem håper du skal ha nytte av oppgaven din?

– Jeg tror og håper at kommunale planleggere, politikere og personer som ønsker å forske videre på ungdomsmedvirkning og klima-, miljø- og energiplanlegging vil få nytte av oppgaven, fordi den viser hvordan erfaringer fra Drivkraft blir oversatt, og hvilke organisatoriske barrierer som hindrer at innovative medvirkningsmetoder får gjennomslag i planarbeidet i Senja kommune, svarer Marcus Fredriksen.

–  Hva gjør du nå?

– Planen nå, etter studiet, er å fortsette i jobben hos Tromsø Kunstforening, samtidig som jeg søker etter jobb relatert til samfunnsplanlegging og by- og  arealplanlegging.

Du kan lese og/eller laste ned masteroppgaven her.