Forenklet regelverk topper ønskelista

– Kravene i plan- og bygningsloven til de formelle prosessene med kommuneplanens samfunnsdel er strenge. Jeg syns prosessen tar for lang tid, sier Ellen Marie Ervik til Plan.

Politikere på etterskudd

Virkeligheten gir henne gode argumenter. Siden forsommeren 2025 har hun vært Harstad kommunes eneste ansatte med tittelen kommuneplanlegger.

– Stillingen hadde vært vakant i fem år, så det var en del å ta tak, forteller Ervik.

Hun er tilbake i hjemkommunen Harstad etter seks år i nabokommunen Kvæfjord, en typisk distriktskommune med 2.901 innbyggere.

Harstad er nest største kommune i Troms og har passert 25.000 innbyggere. Regionen Harstad–Sortland–Narvik er Nord-Norges tettest befolkede område med over 110.000 innbyggere.

Høringsprosessen for samfunnsdelen (2026–2038) og første innspillsrunde til arealdelen (2027–2040) av kommuneplanen, kommunens øverste strategiske styringsverktøy og viktigste plan, ble avsluttet i mai. Samfunnsdelen har ikke vært oppdatert siden 2020. Den skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon.

– Nå ser verden annerledes ut. I 2027 er det kommunevalg igjen. Ideelt sett burde jo dagens politikere vært i mål for lenge siden. Nå skal de styre etter en kommuneplan som bare gjelder det siste året av sin periode.

Mange krav til kommunene

– Hvorfor valgte du planlegging?

– Jeg hadde ikke planlagt å bli planlegger. Det ble som det ble, forteller Ellen Marie Ervik.

Hun forteller om travle dager, engasjerende arbeidsoppgaver og at all planlegging heller ikke går som planlagt. Da hjelper det med erfaring:

– Jobben krever fleksibilitet. Planlegging er ikke alltid en eksakt vitenskap – du må ha vett til å avslutte, vite når arbeidet er «godt nok».

Samtidig er utfordringene mange:

– Kommuneplanen har et langt perspektiv. Hva planlegger vi for? Kravene til kommunene øker. Sektormyndighetene gir mange føringer, og sektorlovverket stiller mange krav – det er krevende å ivareta alle.

Ervik er blant dem som venter i spenning på hva kommunekommisjonen kommer opp med av forslag til forenklinger.

Å gjøre politikerne gode

– Hvordan håndterer du situasjoner der faglige anbefalinger ikke blir fulgt politisk?

– Det skjer jo støtt og stadig, det er viktig å være lojal til politisk styring. Demokratiet er grunnlaget. Vi trenger folkevalgte som fungerer godt, at det finnes folk som vil påta seg verv og ta utfordringen ved å være politiker. Det er en utfordring for både politikerne og administrasjonen.

Hun peker på at beslutningsprosessene kan ta en uventet vei i sluttfasen, uten at hun klager:

– Som planleggere har vi ansvaret for å gjøre politikerne gode, fortelle dem hva det politiske handlingsrommet er – særlig i de kompliserte sakene.

I Kvæfjord var det kortest mulig vei til toppen i administrasjonen, kommunedirektøren var hennes nærmeste leder. I langt større Harstad er kommunalsjefen for samfunn og infrastruktur som er lederen hennes.

– Det er jo en forskjell, sier hun.

Ellen Marie Ervik skulle gjerne sett et mer formalisert samarbeid mellom nabokommunene innenfor planlegging.

– Vi har ingen formaliserte faglige samlinger, men vi som er planleggere her i regionene kjenner hverandre godt. Så vi har laget våre egne samlinger!

Har du tips til hvem Plan bør intervjue til denne serien? Tips oss på redaksjon@plantidsskrift.no