Gatelangs

Oslo kommune har laget en ny «gatenormal», som skal sikre et slags optimalt samspill mellom nytte, mennesker og natur i hovedstadens gater. Gatenormalen brukes ved planlegging og bygging av kommunale gater og byrom i Oslo.

Et mål ved den nye gatenormalen er at gatebildet i Oslo skal bli mer enhetlig, med forutsigbare kvaliteter og universell utforming (se tekstboks). 

Og det er kanskje på tide? Gatebildet i Oslo er nesten like mangfoldig som innbyggerne – og når det dreier seg om gater, er ikke forskjellighet alltid et pre. 

Den nye gatenormalen har vært på høring før sommeren, og skal nå behandles politisk.

Gatetokt på Grünerløkka

Men hvordan fungerer de ulike gatene i hovedstaden? Hvordan står det til med gatekvaliteten? Plan har vandret gatelangs på Grünerløkka i Oslo – og kan konstatere at en asfaltjungel kan farges både grå og grønn. 

Men, du bør som kjent ikke gå alene dersom du ikke kjenner til vær og føreforhold, så vi tok med oss et knippe kjentfolk før vi la ut på vår strabasiøse vandring i Oslos gater:  

• Katja Bratseth er faglig leder, antropolog og partner i Byantropologene, samt styreleder i Oslo BOBY (Bolig- og byplanforening). 

• Camilla Maana jobber som byutvikler i Bymiljøetaten og er nestleder i Oslo BOBY.

• Amir Hassanbeygi er landskapsarkitekt og jobber i Grindaker, som er et av landets største landskapsarkitektkontorer, og er styremedlem i Oslo BOBY. 

Vi møtes i Birkelunden øverst på Grünerløkka. Det tar ikke lang tid før gatespråket dominerer samtalen:

– Hva skjer under asfalten? Mye! Før hadde man ikke plass til natur, kun ledninger og vannrør. I dag vil man gjerne også ha rom til for eksempel røtter under bakken, forklarer Amir Hassanbeygi.  

– Den nye gatenormalen skal blant annet sikre plass for natur under bakken, legger Camilla Maana til.

– Den perfekte gata er «flerartslig». Den skal være et sted hvor mennesker skal være og møtes. Mer natur i gatene, gir en positiv helseeffekt, påpeker Katja Bratseth. 

– Asfalten blir varm om sommeren. Og den holder på varmen. Med mer natur kan man skape skygge, forklarer Hassanbeygi. 

Camilla Maana understreker at en moderne gate skal være trafikksikker og være universelt utformet:

– Den skal ha sin helt egen geologi. Moderne gater skal ikke bare ha en høy teknisk standard, de skal også være sosialt bærekraftige. Flere fagfelt må samarbeide for å håndtere den nye situasjonen og leve opp til den nye gatenormalen.

Men i Oslo er det et stykke vei igjen å gå, før alle gatene kan sies å oppnå den «nye normalen». 

Sammen med de tre gateentusiastene tok Plan en tur rundt i byen – for å se, og ikke minst lære mer om hva som er bra og mindre bra gatelangs i Oslo.  

Sannergatas asfaltjungel

Vi begynner i Sannergata, rett øst for Akerselva, like etter legendariske Alexander Kiellands Plass – dit trekkfuglen alltid vender tilbake.

Her har undertegnede bodd i sin pure ungdom – for veldig, veldig lenge siden. Men det ser omtrent helt likt ut – bortsett fra den noenlunde nyvinningen Ringnes Park og Ringen kino. 

Om Sannergata kan man med rette bruke begrepet ‘asfaltjungel’ uten at det blir en klisje. For her er det asfalten som regjerer.  Dette er ingen ruslegate. Dette er en transportåre. Her finnes ingen barriere mellom fortau og bilvei. 

– Men Sannergata er perfekt sett opp mot de gamle standardene som ble brukt tidligere, sier Amir Hassanbeygi.

– Den har alt som trengs for at biler skal komme seg raskt og effektivt igjennom. 

– Men er ikke det noe av poenget med en slik gate da? Som en transportåre, som dere sier, og som sidevei til Ring 2?

– Jo, det kan du si. Men i dag ønsker man å skape en bedre balanse mellom drift og kvalitet også for gater. I mange storbyer rundt om i verden har man klart dette mye bedre enn i Oslo, framholder Hassanbeygi. 

Han mener noe av forklaringen er at man i Norge har lettere for å fjerne natur i byene. Det er så mye natur rundt byen uansett, så da er det ikke behov for å verne bynaturen. 

Men det er ikke alltid like enkelt å verne om alt «det grønne». Veldig ofte krasjer naturbehov med markedsinteressene og behovet for boliger. 

– Tilgangen til nok boliger er jo noe alle som jobber med plan og bygg blir målt på, legger Camilla Maana til. 

Og med boliger kommer krav til en masse annet, som for eksempel brannbiloppstilling og søppelhenting. Gatelivet er en kamp mellom hensyn, interesser og formål.

– For å sikre best mulig kvalitet er det viktig med både samarbeid og veiledning, mener Katja Bratseth. 

Steenstrups gate for parkering

Vi vandrer videre. Steenstrups gate, nesten øverst på Grünerløkka neste. Mer asfalt. Hele gata er fylt opp med parkerte biler – på begge sider.  

– Denne gata er planlagt for bil. Her er det ikke mye grønt å se, konstaterer Bratseth. 

– Grünerløkka er grå, mener Hassanbeygi.

Som landskapsarkitekt jobber han mye med å skape natur i bymiljøene. 

– Jeg kommer fra Iran, og ble veldig overrasket av Oslo og den manglende viljen til å beholde naturelementer i byen. Å kappe ned trær i gatene, er ikke noe man i dag gjør med lett hjerte i andre storbyer.  

Bratseth viser til eksempler der folk tar saken – eller rettere, spaden, i egne hender:

– Mangelen på natur har ført til at enkelte har tatt sitt eget eierskap til bygatene gjennom såkalt «geriljagardening», der man dyrker grønnsaker og blomster på steder man ikke skulle trodd var mulig. 

– Å føle at man har et eierskap til sin egen gate, styrker kvaliteten på bomiljøet. Politikerne kan ikke bare bli målt på antall boliger, men også på «her er et godt sted å bo», mener Katja Bratseth. 

– God bokvalitet krever mangfold. Og, bokvalitet påvirker jo både boligprisene og boligpolitikken, sier hun. 

– Moderne boligpolitikk handler blant annet om knutepunktutbygging med høyhus. Er ikke det fornuftig?

– Jo, det kan det være. Men faren er at disse knutepunktprosjektene ikke bidrar til mangfold, men til et mye mer homogent bomiljø. Vi risikerer at det ikke er de som faktisk trenger å bo ved et knutepunkt, som bosetter seg der, sier Bratseth. 

De gode gatene

Vi forlater Steenstrups gate og går gjennom Nordre gate. Dette er en bred enveiskjørt gate, med mye asfalt og lite trafikk. Her kan du ikke parkere i gata. 

– Denne gata virker nesten unødvendig, mener Hassanbeygi. 

Vi kommer til Rathkes gate, Her er det bedre, mener vår lille gatetrupp. 

– Denne gaten er like bred som Steenstrups gate, men her er det trær. Og da virker den mye mer tilgjengelig og hyggelig, påpeker Amir Hassanbeygi.  

Vi ender opp i Conradis gate og tar en kaffe på Cafe Vespa. 

– Dette er en veldig bra gate, mener våre tre gatevandrere. Her er det tydelige kjørefelt, og selv om det er parkering, har man også funnet plass til både trær og sitteplasser. En egen blomstereng tar seg av overvann ved tunge regnskyll. 

– Dette er vinn-vinn. Overvannshåndteringen skaper et biologisk mangfold med insekter. Det er pent og hyggelig her. Gata viser en type menneskevennlighet som gir økt verdi på mange måter. Sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft henger sammen her, framhever Katja Bratseth.