Når fotballstadionet former byen
Sjefarkitekten for Reebok Stadium i Bolton Rod Shearer hevder at «et stadion mer enn noen annen bygningstype i historien har evnen til å forme en by». Kan «et nytt Ullevaal» bidra til det samme i Oslo?
Erik Berg er cand.philol; historiker, diplomat og utviklingsarbeider.
KRONIKK. «Et stadion kan sette samfunn på kartet, etablere identitet og skape fokus i landskapet. Som integrert del kan stadionet danne forutsetning og være generator for det urbane landskapet», mener Shearer.
I 1926, da Ullevaal stadion ble bygd, var formålet lokal fysisk aktivitet, organisering og fellesskap. Idrettslagene i området formet anlegget. Det ble et redskap for idretten. I dag er situasjonen en annen. Stadionet og fotballen er blitt en ressurs som selges i flere markeder: billetter, tv-, sponsor- og digitale rettigheter, «hospitality», stadion-navn, vareeksponering osv. Utviklingen er gått fra ønsket om og retten til fysisk fostring til salg av vare; til en opplevelses- og eiendomsøkonomi.
«Stadion diplomacy»
I Afrika og Asia har bygging av større stadioner de siste tiårene særlig skjedd i forbindelse med Olympiske Leker, VM i fotball, Samveldeleker og kontinentale mesterskap i fotball. I land i Midtøsten, som Qatar og Saudi-Arabia, har slike evenementer blitt viktige i nasjonale utviklingsstrategier og planer, også med utenlandsk finansiering – gjerne kombinert med tilrettelegging for turisme og internasjonale konferanser.
Særlig Kina har drevet «stadion diplomacy». I Afrika har kineserne bidratt til bygging av mer enn 140 stadioner i 40 land; de siste tiårene som ledd i sitt globale «Road and Belt»-program, som 150 stater har sluttet seg til. Road and Belt-programmet sikter også mot havneutbygging i arktiske strøk – «Den arktiske Silkeveien». På denne måten kjøper Kina internasjonal innflytelse, status og prestisje. Mottakerlandene sitter ofte igjen med utenlandsgjeld og avhengighet.
Eksemplet Saudi-Arabia
I 2017 lanserte kronprins Mohammad bin Salman i Saudi-Arabia «Visjon 2030». Strategiens mål er bygget rundt tre tema: et levende samfunn, en voksende økonomi og en ambisiøs nasjon med basis i folket, kulturen og islam. Den inneholder delstrategier for 16 idretter, også fremme av folkehelse.
Utviklingsteoretisk erkjenner «Visjon 2030» at det i dag er vanskeligere å vinne fram med eksportorientert industrialisering enn det for eksempel var for Sør-Korea for 50 år siden. Med utgangspunkt i by-utvikling, sportsarrangement, turisme og næringsutvikling, framstår Saudi-Arabia med en ny utviklingsstrategi. I den blir byenes modernisering gjennom bygging av stadioner sentralt. Samtlige 14 mega-prosjekt i «Visjon 2030» inneholder slike anlegg – dels nybygg (11), dels oppgradering av gamle (3). Vi kan snakke om en stadionledet utvikling.
Amnesty International betegner det hele som «sportsvasking», forsøk på å trekke oppmerksomhet bort fra landets menneskerettighetsbrudd. Det kulminerte i 2018 i mordet på den systemkritiske journalisten Jamal Khashoggi.
Det finnes fellestrekk med «tigerøkonomiene» i Øst-Asia: rikelig tilgang på kapital, politisk stabilitet, strategisk beliggenhet til store markeder og statsstyrt utvikling ledet av sterke ministerier og byråkratier. Saudi-Arabia har også lett andre steder etter inspirasjon. Blant annet i nabolandene Qatar og De forente arabiske emirater. Begge har ledet an i å satse på internasjonal konferanseturisme, samt idretts- og kulturarrangement. For fotball VM i 2022 bygget Qatar sju nye stadioner. Ikke akkurat utslippsnøytrale eller for gjenbruk.
Saudiaraberne bygger også på egne erfaringer som Hajj- og Umrah-pilgrimenes årlige reiser til Mekka og Medina. De har vært enormt inntektsbringende. For 2022, basert på 21 millioner besøkende, anslo Reuters inntektene til 30 milliarder amerikanske dollar. Slik ble det skapt 100.000 nye jobber.
NEOM stadion
I «Ny framtid-regionen» (NEOM) nordvest i Saudi-Arabia bygges nå, som ett av «Visjon 2030s» 14 prosjekter, det største og mest kontroversielle byutviklingsprogram historien har sett; «The Line». Byggingen av den 170 km lange, lineære «fantasibyen» i ørkenen er spektakulær. Den er planlagt med parallelle 500 meter høye skyskrapere, luftkondisjonert og dekket av speil. Forventet CO2-utslipp fra byggingen er 1,8 milliarder tonn. Byen sikter mot 1 million innbyggere i 2030 – 10 millioner i 2045. Her vil fotball VM i 2034 og et mulig, framtidig OL finne sted.
«Top down» tilnærming
NEOM stadion blir bygget for 46.000 tilskuere integrert vertikalt i byens sentrum. Arkitektonisk blir dette ifølge anbudsinvitasjonen «det mest spektakulære stadionet i verden». På byens tak – 350 meter over bakken, på et lokk – skal det bygges med utsikt i alle retninger. Stadionet produserer med andre ord byen; ny urban grunn kommer til. Områdene for publikums sirkulering – hoteller, restauranter, konferanser, kjøpesentra – integreres vertikalt med fotball, eiendom og tjenester.
På den måten blir stadion-tradisjonen utvidet. Stadionet har gått fra å være et bygg byen må finne plass for, til et redskap byen bruker til å skape nytt areal, nye verdier og ny identitet. Etter VM i 2034 er det meningen at stadionet skal bli hjemmebane for en profesjonell fotballklubb – foreløpig ikke identifisert – samt et aktivitetssenter for idrett og folkehelse. Stadionet drives følgelig ikke fram av en lokal klubb. Den kommer etterpå.
Stadionet har gått fra å være et bygg byen må finne plass for, til et redskap byen bruker til å skape nytt areal, nye verdier og ny identitet
Økonomisk tilbakeslag
Saudi-Arabias by- og stadionutvikling er for tiden truet. Landet står overfor store økonomiske tilbakeslag. USA og Israels krig mot Iran forstyrrer oljeeksporten gjennom Hormuzstredet.
Sammen med Irans angrep på saudiernes energi-infrastruktur i Hormuz, har den Jemen-baserte Houthi-militsens angrep og tidvise stengning av Mandeb stredet (inngangen til Røde Havet/Suez kanalen), ført til at Saudi-Arabia i årets andre kvartal har opplevd et fall i oljeinntektene på rundt 25 prosent. Krigen gjør forsyningskjedene mer komplisert og øker kostnadene.
Etter i nesten ti år å ha brukt enorme summer på å etablere landet som et globalt senter for sport og underholdning, hoper nå kanselleringer av flere av de ambisiøse prosjektene seg opp. Det gjelder blant annet golf turneringen LIV som har søkt konkursbeskyttelse i USA, mens Esports Nations Cup i 2027 og VM i rugby i 2035 er utsatt på ubestemt tid. Videre er «The Line» redusert både i utstrekning og innbyggertall. Arkitekter for NEOM-stadionet er heller ikke valgt. «Et mer kynisk, forsiktig og kalkulerende Saudi Arabia trer ut av krigens skygger», skriver Karim Zidan i Idrettspolitikk.no.
Nytt Nasjonalstadion i Oslo?
Tilbake til Oslo. I september fyller Ullevaal stadion 100 år. 26. september 1926 ble det lokale fotball- og friidrettsanlegget formelt innviet av daværende kronprins Olav. En omskiftelig historie har nå nådd en grense: som nasjonalstadion er Ullevaal blitt for liten. Norsk fotballs framganger de siste årene – med herrelandslagets suksess i sommerens VM som et foreløpig høydepunkt – har gitt liv til diskusjonen om et nytt nasjonalstadion. Lav publikumskapasitet og ønsket om å huse større turneringer og kamper med global betydning, og ikke minst økonomiske aktørers interesser, har drevet fram diskusjonen.
Allerede i 2008 luftet Norges Fotballforbund (NFF) planer om et nytt, nasjonalstadion. Tanken var at den nye arenaen skulle være inspirert av «Friends Arena» i Stockholm, med en kapasitet på 52.000 tilskuere. Planen var en del av den felles norsk-svenske søknaden om EM i fotball 2016. For å finansiere et nytt stadion, ville NFF bli nødt til å selge Ullevaal. NFF mente at det å utvide Ullevaal ble for dyrt. Og at Ullevaals transportinfrastruktur ikke var robust nok til å håndtere store publikumsmengder.
Hvor skal stadionet ligge?
Sommerens diskusjon har særlig dreid seg om hvor stadionet skal ligge. Alternativene Groruddalen og Ski har begge sine lokale pådrivere, interessegrupper og heiagjenger – også innad i NFF. Som ide kommer imidlertid det mest interessante forslaget fra arkitektfirmaet Hille Melbye Arkitekter, med Robin Rakke i spissen. De vil bygge Nasjonalstadionet på et lokk over Oslo S. Selv om «lokk-konseptet» ikke er nytt for byutviklere i Oslo, er forslaget trolig inspirert av NEOM-stadionet i Saudi-Arabia.
Også Oslo S-forslaget er spektakulært og interessant fordi det forsøker å gjøre selve plasseringen til et byutviklingsprosjekt. Stadionet blir toppen av en ny urban struktur, snarere enn et isolert idrettsanlegg.
Utfordringen blir hva slags by vi ønsker å skape på denne måten. Hille Melbye beskriver eksplisitt prosjektet som et middel til å reparere den fysiske og visuelle barrieren jernbanen utgjør mellom bydelene. De hevder at prosjektet kan sy sammen Grønland, Sentrum og Bjørvika – områder som i dag er adskilt av jernbaneinfrastrukturen. Stadionet blir dermed brukt som katalysator for en større omforming av Oslo sentrum.
Nytt bygulv
Mest interessant ved forslaget er egentlig ikke stadionet, men arealet som oppstår mellom det og byen. Arkitektene forestiller seg et nytt bygulv med offentlige plasser, park og grønne områder, kulturfunksjoner, forbindelser mellom Sentrum, Grønland og Bjørvika og nærings- og servicefunksjoner. Selv om «BANE NOR» mener det er teknisk urealistisk, bør Oslo S-forslaget tas på alvor som idé og inspirasjon. Det reflekterer et siste trinn i en hundreårig stadion-tradisjon. Stadionet produserer byen, nytt areal, nye verdier og identitet. Sjefsarkitekt Rod Shearer har mye for seg.