Lørenskog: Kommunen som vokste fra prognosene
Ingen norske kommuner har vokst mer enn hovedstadsnabo Lørenskog de siste fem årene. Det er en utfordring både for kommuneøkonomien og planleggerne.
30. juni i år var innbyggertallet i Lørenskog 52 234. De siste fem årene har folketallet økt med 19,6 prosent. Toppåret var 2022 med en vekst på 4,71 prosent. Til sammenligning: Befolkningsveksten i Oslo har bare vært 4,8 prosent totalt de siste fem årene, så vidt over landsgjennomsnittet på 4,5 prosent i samme periode.
Bare Oslo er mer tettbygd
Ivar Vestervik er utdannet arealplanlegger og avdelingsleder for de totalt seks årsverkene i avdeling for plan og samfunnsutvikling i Lørenskog kommune. Plans utsendte møter ham i Lørenskog rådhus, bygd helt tilbake på 1970-tallet, beliggende på Kjenn, en fortsatt ganske så landlig del av Lørenskog, med flott utsikt til Langvannet rett ved – og Østmarka, som dekker brorparten av kommunens areal på beskjedne 71 km².
Likevel har kommunen blitt Norges nest mest tettbygde kommune. Her bor det nå hele 766 innbyggere per kvadratkilometer. Bare i hovedstaden bor folk tettere.
Kommunen har ligget på veksttoppen i folketall i Norge i mer enn ti år. De siste fem årene har folketallet altså økt med nesten 20 prosent.
– I flere år lå vi langt over det Statistisk sentralbyrå kalte «høyt alternativ» for sine befolkningsframskrivinger. Vi måtte bruke mye tid på å overbevise konsulenter om at kommunens egne prognoser, basert på lokal kunnskap, faktisk var mer presise, sier han.
Kommunen skal fortsatt vokse, men ikke i samme takt som tidligere. Se grafikk.
Arealpolitikken har vært konsekvent over tid
Bred politisk oppslutning
10. juni i år vedtok kommunestyret kommuneplanens arealdel 2026–2038. Der heter det:
«Arealstrategien, utviklingsområdene og byggesonen ligger fast. Det er ikke gjort endringer i arealformål i revisjonen, og det er ikke lagt ut nye byggeområder. Dette følger opp statlige og regionale føringer og den kommunale arealstrategien, og støtter opp om en samordnet areal- og transportplanlegging. Dette ivaretar også nasjonale klimamål gjennom en stedsutvikling som gir mindre transportbehov og tilrettelegger for grønn mobilitet».
– De første planene om transformasjon og sentrumsutvikling av de sentrale områdene kom på 1990-tallet, forteller Ivar Vestervik, som har lang fartstid i kommunen, siden nyttår som leder for plan og samfunnsutvikling.
De «sentrale områdene» er knyttet til kommunens to store kjøpesentre, Metro og Triaden, begge ferdigstilt på slutten av 1980-tallet. Skårersletta er utviklet til hovedgata i Lørenskog sentrum.
– Arealpolitikken har vært konsekvent over tid. Selv om politikerne har hatt nok å være uenige om, har det vært god tverrpolitisk støtte til noen sentrale overordnede prinsipper over lang tid, og den har ikke blitt snudd opp ned på ved politiske skifter, forklarer Vestervik.
I inneværende periode er det borgerlig flertall i Lørenskog, basert på Losbyplattformen, en avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Ordfører er Høyres Amine Mabel Andresen.
Kommunens arealplan fastslår at «minst 80 prosent av bolig- og arbeidsplassveksten skal skje innenfor kommunens fem utviklingsområder»: Lørenskog sentrum, lokalsentrene Lørenskog stasjonsområde og Fjellhamar, og Visperud og Ahus/Nordbyhagen. De to siste er først og fremst «næringsområder som kan få nærsenterfunksjoner dersom det utvikles boliger».
All utbygging skal skje i kommunens byggesone, og andre arealer legges ikke ut. Arealplanen fastslår også at det «i LNF-områdene åpnes det kun for tiltak knyttet til landbruket».
Unge etablerer seg
I plansammenheng brukes gjerne bybåndet om den sammenhengende tettbebyggelsen Lørenskog deler med Oslo, Lillestrøm og andre kommuner rundt Oslo.
Oslo-nærheten er en helt sentral forklaring på veksten i kommunen som har visjonen «grønn, trygg og mangfoldig».
– Lørenskog er en innflytterkommune med en ung befolkning. Innflyttere i etableringsfasen, 25–40 år, dominerer. Mange av dem har kanskje et barn nummer to på vei, forklarer Vestervik.
Statistisk sentralbyrås tall for innflyttinger i 2025 levner heller ingen tvil: Mer enn halvparten av de 4898 innflytterne i 2025 var under 30 år.
Kommunen har forandret seg mye. Veksten har gitt et stort behov for å investere i sosial infrastruktur
Kostbar sosial infrastruktur
Veksten har en pris, og kommunen har slitt med dårlig økonomi over mange år.
– Kommunen har forandret seg mye. Veksten har gitt et stort behov for å investere i sosial infrastruktur, som skoler og barnehager, forteller Vestervik idet vi rusler forbi den nyeste, Kjenn barnehage, bare noen steinkast fra rådhuset. Den var ferdigstilt i august.
Slik formulerte kommunedirektør Ragnar Christoffersen ifølge Romerikes Blad da han orienterte politikerne i formannskapet om Lørenskog-regnskapet for 2025.
– La oss glede oss over at vi ser ut til å ha stoppet pulsåreblødningen, etter to år med underskudd i 150-millionersklassen.
Kommunens gjeld var 7,8 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret. Kraftige kutt i kulturbudet og nei til å bosette flyktninger i 2026 har vært noen av konsekvensene av den høye gjelden, som i stor grad skyldes investeringer i nettopp sosial infrastruktur.
Det er liten tvil om at Lørenskog har vært en sterk bidragsyter for flere boliger i Osloregionen.
Avdelingsleder Vestervik er ikke politiker, men våger seg likevel på et hjertesukk:
– Det er jo litt trist at kommunen ikke har råd til å fortsette å legge til rette for en utvikling regionen trenger, i tråd med nasjonale forventninger om å håndtere veksten, sier han.
Spennende planlegging
– Hvordan er det å være planlegger i en kommune som Lørenskog?
– Spennende! Det er interessant å jobbe i en kommune som er attraktiv for utvikling. Det gir også kommunen muligheter og handlingsrom til å realisere ambisjoner for stedsutviklingen.
Mens mindre attraktive kommuner ofte stiller svakt i møte med utbyggere, er situasjonen en annen i Lørenskog. Der slipper de å høre utsagn av typen «da bygger vi heller i nabokommunen».
Vestervik forteller at kommunen samarbeider om overordnet areal og transport planlegging (ATP) – og mye annet – gjennom Samarbeidsrådet for Nedre Romerike. Det strategiske samarbeidet omfatter kommunene Aurskog-Høland, Lørenskog, Nittedal, Rælingen og Lillestrøm kommune. De to siste grenser til Lørenskog og befinner seg også på Norges topp 10 i relativ folkevekst.
Regional by
Avdelingsleder Ivar Vestervik misunner nabokommunen Lillestrøm den raske kommunikasjon med tog gjennom Romeriksporten til Oslo S.
– Lillestrøm er jo mer sentralt til Oslo, ti minutter med tog, enn mange steder i Oslo. Lørenskog er i en annen situasjon, vi ligger mellom to tyngdepunkter.
Å bygge en sterkere lokal identitet i Lørenskog mener Ivar Vestervik også er en utfordring kommunen må jobbe med.
– Det er ikke lett for utenforstående å skjønne hva som er Lørenskogs identitet.
Regional areal- og mobilitetsplan for Oslo og Akershus er på høring og offentlig ettersyn med frist 23. oktober. Her er Lørenskog sammen med Asker, Jessheim, Lillestrøm, Lysaker, Sandvika, Ski og Ås utpekt som «regionale byer» i Akershus, kjennetegnet ved «høy tetthet, god kollektivdekning og funksjonsblanding med høy andel arbeidsplasser og tjenestetilbud, og som dekker et større regionalt område».
Å styrke de regionale byene vil «gi flere motstrømsreiser ut av Oslo, bedre utnytting av vei og kollektivtransport og kortere arbeidsreiser, samtidig som regionens konkurransekraft øker».
– En status som regional by er helt naturlig for oss, mener Ivar Vestervik.