TEMA: Innsigelser

Portrett av Else May Botn i stripete skjorte mot grå bakgrunn.
– Møre og Romsdal har noen geografiske forhold som gjør planlegging krevende, sier statsforvalter Else-May Botten.

Statsforvalter Else-May Botten: Geografi og kommunestørrelse spiller inn

Møre og Romsdal er et av fylkene der det reises flest innsigelser mot kommunale planer. Statsforvalter Else-May Botten mener geografiske forhold gjør planlegging krevende. Dessuten har flere av småkommunene i fylket utfordringer med å rekruttere fagfolk.

Publisert
Lesetid: 3 min

I perioden 2021–2023 ble 55 prosent av alle kommunale areal- og reguleringsplaner i Møre og Romsdal møtt med innsigelser. Det er den høyeste andelen i landet, ifølge en analyse fra Norce. Siden 2023 har et par andre fylker «tatt igjen» Møre og Romsdal i antall innsigelser, men fylket har ligget på «innsigelsespallen» i årevis.  

Geografi og kompetanse

Uavhengig av geografi er statsforvalteren den etaten som reiser klart flest innsigelser – så også i Møre og Romsdal. Statsforvalter i Møre og Romsdal, Else-May Botten, mener det er flere årsaker til at antall innsigelser er relativt høyt i «hennes» fylke:

– Møre og Romsdal har noen geografiske forhold som gjør planlegging krevende. Kyststripa vår er smal, mye av arealet ligger presset mellom sjø og fjell, slik at utbygging ofte berører strandsone, dyrka mark eller områder med naturfare. Fylket har et sterkt og spredt næringsliv, noe som gir høyt aktivitetsnivå og mange utviklingsprosjekter. Det innebærer også flere plansaker der nasjonale og regionale interesser må vurderes, sier hun til Plan.

I tillegg til geografien, spiller også kommunestørrelse og manglende tilgang på fagfolk med riktig kompetanse inn, mener Statsforvalteren:

– I tillegg består fylket av mange små og mellomstore kommuner med små fagmiljø og utfordringer med å rekruttere fagfolk, sier Else-May Botten.

Poenget er at dersom en kommune mangler kompetanse på fagfelt som er avgjørende i planprosesser, så sitter innsigelsene fra de regionale og statlige etatene naturlig nok løsere.

– Vurderer alltid samfunnsnytten

– Hvordan «tenker» dere om innsigelser i stort? Hva skal til for at dere reiser en innsigelse?

– Vi reiser innsigelser når et planforslag kommer i konflikt med nasjonale eller vesentlige regionale interesser innenfor våre sektorområder. Hva som regnes som en nasjonal interesse, er definert gjennom styringssignaler fra overordnede myndigheter. Samtidig er det lokale perspektivet viktig, og vi vurderer alltid samfunnsnytten av prosjektet eller tiltaket før vi reiser innsigelse, sier Botten.

– Hvordan jobber dere med innsigelser? Er det basert på faste rutiner/sjekkpunkter, eller er det mer basert på skjønn og «fra sak til sak»?

– Vi legger vekt på tidlig dialog og veiledning, slik at kommunen som planmyndighet får avklart spørsmål og faglige vurderinger tidlig i prosessen. Jo tidligere vi snakker sammen, desto større er sjansen for å finne gode løsninger uten å bruke innsigelse. Samtidig vurderer vi planene opp mot de statlige føringene innenfor våre fagområder, og bruker faglig kompetanse når vi vurderer om, og i hvilken grad, en plan bryter med disse.

Mekler og kontrollør

Statsforvalteren har flere roller i innsigelsessaker. Som sektormyndighet skal den ivareta de interessene etaten har ansvar for, men Statsforvalteren har også en rolle som mekler.

– I meklingen er det viktig for meg å være nøytral og ivareta både kommunen og innsigelsesmyndigheten. Målet er å få til en god dialog om hva innsigelsen handler om, og hva som skal til for å løse den. Vi ønsker å løse sakene lokalt. Når det ikke lar seg gjøre, er vi opptatt av å bidra til en rask avklaring i departementet, framholder Else-May Botten.

– Hva mener du er deres viktigste rolle som innsigelsesmyndighet?

– Vi legger stor vekt på å være tydelige og forutsigbare i kommunikasjonen med kommunene. Vi vil gi veiledning, gode råd og komme tidlig på banen. Målet er å være en støttespiller som bidrar til at kommunene lager og vedtar gode planer.

 – Det er mange aktører som mener innsigelsesinstituttet er «for strengt» – at det blir for mange innsigelser. Regjeringen har også signalisert endringer eller «lettelser» i reglementet. Hvordan stiller du deg til dette? Er det nødvendig/ønskelig med endringer?

– Innsigelsesinstituttet fungerer i all hovedsak godt, men det er alltid rom for forbedringer. For eksempel kunne vi hatt bedre flyt i innsigelsessakene, slik at tidsbruken går ned. Det ville også hjulpet om staten samordnet styringssignalene sine i større grad. Kommunene skal ivareta mange hensyn i arealplanleggingen, og vi ser at det ikke alltid er lett å prioritere, svarer statforvalter Botten.

Ting «på gang»

På regjerings—og stortingsnivå skjer det ting som omhandler innsigelsesinstituttet – også utover Kommunaldepartementets «gjennomgang». Nylig foreslo regjeringen at den skal endre regelverket for kraftutbygging. Regjeringen vil ta utbyggingen ut av plan- og bygningsloven, slik at kraftprosjekter nå skal behandles som konsesjonsprosesser etter energiloven. Det innebærer i praksis at statsforvalteren ikke lenger vil ha innsigelsesrett i slike prosesser.

Og: Tidligere i år ble det flertall for et representantforslag fra Høyre som innebærer at «Stortinget ber regjeringen redusere statsforvalterens mulighet til å fremme innsigelse på lokale planer som ikke har nasjonal betydning, og vektlegge lokale vedtak i innsigelsesbehandlingen».

– Som statsforvalter, hva er din kommentar til disse forslagene?

– Vi forholder oss til enhver tid sittende regjerings politikk.

Powered by Labrador CMS