Planleggeren
Hekta på planlegging
Siden studiene i Canada har han vært hekta på planlegging. Som sektorleder i Karmøy kommune er drivkraften stadig en sterk vilje til å utvikle vakre, bærekraftige og inkluderende steder – og forhindre ødeleggelse av lokalsamfunn.
Som sektorleder har Kent G. Dagsland Håkull ansvar for plan, byggesak, tilsyn, landbruk, kart og oppmåling.
Systemet er blitt mindre folkelig og mer profesjonalisert
Kent G. Dagsland Håkull (45)
Utdanning: Master i planlegging fra University of Waterloo, Canada, bachelor i internasjonale utviklingsstudier fra La Trobe University, Australia
Karriereglimt: Flyttet til Ullensvang i Hardanger i 2011 for å lære og jobbe med mest mulig planlegging som kommuneplanlegger, og deretter som samfunnsplanlegger i Odda. Byplanlegger i Haugesund i 2017, avdelingsleder i 2019 med ansvar for kommunens arbeid med overordnet og detaljert planlegging, mobilitet, bypakke, landbruk, miljøvern og klima. Sektorleder i Karmøy kommune fra 2026.
Styreverv i ulik grad siden 2014: Forum for kommunal planlegging (FKP), Norsk kommunalteknisk forenings fagutvalg for plan og byggesak (NKF), European Council of Spatial Planning (ECTP), vært ECTP-delegat som observatør i Europarådet og arrangert arkitekturfilmfestivalen Norwegian ArchFest (en del av Filmfestivalen i Haugesund) seks ganger.
Bosted og hjemsted: Født, og omsider bosatt, i Haugesund.
Men han var langt fra Karmøy da han først ble 'hekta' på planlegging. Den unge Håkull fikk på slutten av sin tid som student i Australia råd om å oppsøke professor Pierre Filion i Waterloo, Canada. Filion tok han opp som masterstudent. Slik startet en teoretisk og praktisk spesialisering i planlegging av mellomstore byer, strategier for revitalisering av sentrum og evaluering av regional areal- og transportplanlegging i Ontario.
– Der intervjuet jeg over 40 planleggere og interessenter og var del av et større forskningsmiljø. Vi undersøkte gjennomføringen av en plan for over 11 millioner mennesker i og rundt Toronto, med hovedformål å styre bolig og arbeidsplassutviklingen mot utvalgte byer og ta vare på landbruksareal og drikkevannskilder. Som case fulgte jeg byen Guelph sine pådrivere for sentrumsutvikling tett og den påfølgende nabolagsmobiliseringen for å unngå å bli gentrifisert. Det var uendelig spennende, og jeg ble hekta på planlegging, forteller han.
De forsvarlige løsningene
– Hva er du opptatt av i jobben din akkurat nå?
– Jeg forsøker å finne gode og faglig forsvarlige løsninger for å realisere de politiske ambisjonene, samtidig som vi skal være tydelige på begrensninger og håndtere konflikter. Målet mitt er å bygge tillit til at planlegging og påfølgende vedtak er demokratiets beste måte å avtale hvilken utvikling flertallet ønsker og kan godkjenne, og samtidig sikre en behandling der alle parter har mulighet til å påvirke på en rettmessig måte.
Han er avhengig av telefonen, Microsoft Office 365, Visma, WebSak og Kommunekart som arbeidsverktøy. KI eller 3D-visualiserende verktøy er ikke en utpreget del av arbeidshverdagen ennå. Så bruker han aktivt leder- og planteori som struktur for sitt kommunikative arbeid:
– Med et stort innslag av praktiske metoder til å systematisere og håndtere de mange ulike møtene jeg deltar i hver dag.
– Hva ser du som de største utfordringene med planlegging der du er?
– Økte forventninger til å ivareta de mange statlige og regionale interessene i planleggingen fører til mer juss i form av bestemmelser i kommunale planer. Det bidrar til en demokratisk polarisering, fordi vi også lever i en tid med økt vektlegging av det kommunale selvstyret og forventninger til handlingsrom for lokalpolitiske prioriteringer. Dette gjør det mer krevende for de ulike partene å forholde seg til planlegging og byggesaksbehandling som metode, fordi systemet er blitt mindre folkelig og mer profesjonalisert. Det fører til økt krav til kompetanse. Dette er noe både de som utdanner og ansetter planleggere bør drøfte, på samme måte som NAL gjør for arkitekter, for å sikre at kommunen er godt nok rustet til å ivareta oppgavene på en god måte.
Fiks kartforskriften
– Hvis du kunne endre én ting i dagens plansystem – hva ville det vært, og hvorfor?
Håkull peker på kartforskriften:
– Det bygges for mange kontorer i næringsområder. Det hadde vært bedre for byutviklingen dersom kartforskriften flyttet kontor som ikke uløselig er knyttet til næringsbebyggelse til tjenesteyting. I et større perspektiv skulle jeg ønske at ny plan- og bygningslov drøftet om om kravet til samordnet areal- og transportplanlegging tilsier at kommunen primært prioriterer samfunnsdelen, områdeplaner og detaljregulering, men at overordnet arealplanlegging må vedtas regionalt eller i det minste interkommunalt i bynære områder.
– Hvordan håndterer du situasjoner der faglige anbefalinger ikke blir fulgt politisk?
– Dette spørsmålet stiller jeg i alle intervjuer når vi ansetter planleggere. Min erfaring er at et arbeidsmiljø har godt av ulike planleggere, men som avdeling må vi være trygge i jussen, pådrivere for det faglige ansvaret vi skal ivareta i prosessen og lojale mot flertallets vedtak. Planleggere må være komfortable med denne rolleforståelsen.
