Skal forske i åtte år på hvordan arealbruk påvirker naturmangfold

Regjeringen satser 452 millioner kroner og oppretter fire nasjonale forskningssentre for mer bærekraftig bruk av naturen.

Fem voksne står tett sammen utendørs foran nakne trær.
Lisbeth Pedersen, Bernt-Erik Sæther, Anders Finstad, Ivar Herfindal, Irja Ida Ratikainen og Alina M. Lee (ikke på bildet) er blant dem som skal lede Centre for Biodiversity Forecasting.
Publisert

– Hver dag tas det beslutninger i Norge som påvirker naturen vår. Da trenger kommuner og næringsliv bedre kunnskap om hva som er bærekraftig bruk av arealene. De nye forskningssentrene skal bidra til nettopp det, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Satsingen er ett av tiltakene i Naturmeldingen og skal styrke arbeidet med å ta vare på naturen. Regjeringen har satt av 452 millioner kroner over åtte år til satsingen.

– Regjeringen er opptatt av å sikre et bærekraftig landbruk i hele landet. Vi har sterke kunnskapsmiljøer i Norge, som gir oss solid kunnskap som igjen bidrar til bærekraftig verdiskapning fra naturressursene våre. De nye forskningssentrene skal bidra til å styrke dette ytterligere, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

NTNU får nøkkelrolle

NTNU skal lede Centre for Biodiversity Forecasting (CBF) og være partner i BlueNature. Disse er to av fire sentre som får tildelt inntil 113 millioner kroner hver over åtte år, som del av et nasjonalt løft fra regjeringen.

CBF skal utvikle metoder som kan forutse hvordan dagens arealbruk påvirker naturmangfoldet i framtiden.

– I dag mangler vi en god nok forståelse av hva som skjer med ulike arter og naturtyper når miljøet endres både i havet og på land. Vi trenger mer kunnskap om planetens tåleevne og om hvordan vi kan ivareta naturmangfold, samtidig som vi sikrer fornuftig bruk av og utnytter de mulighetene og ressursene naturen gir oss. Særlig for et land som Norge, der en vesentlig andel av befolkningen lever av og tett på naturen er dette kritisk viktig. Det at NTNU skal både lede et senter og være partner i denne satsningen viser at vi har sterke og relevante fagmiljøer, sier prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes.

CBF springer ut fra miljøet rundt Gjærevollsenteret, som allerede har ledet toppforskning på naturmangfold i en årrekke. En stor del av dette miljøet stammer blant annet fra senter for biodiversitetsdynamikk, som fikk Forskningsrådets finansiering for fremragende forskning (SFF) fra 2013 til 2023.

– Hver dag tar politikere og næringsliv avgjørelser som har stor påvirkning på naturen. Skal disse beslutningene holde seg over tid og sikre også fremtidige generasjoner tilgang til natur og dens ressurser, trenger vi god og forskningsbasert kunnskap. I CBF samler vi et landslag av fagmiljøer til det som blir et internasjonalt ledende senter, sier senterleder Anders Finstad.

Flere fagmiljø ved NTNU bidrar inn i BlueNature-senteret. Institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT) leder forskningsområdet «samfunnsomstilling».

– Vi skal undersøke hvordan overgangen til en naturpositiv fremtid kan skje på rettferdige og legitime måter, sier Sara Heidenrich som er forsker ved KULT.

Fagmiljøer fra marin teknikk og Institutt for vareproduksjon og byggteknikk ved Fakultet for ingeniørvitenskap bidrar med teknologisk kompetanse.

Samlet nasjonalt løft

De fire sentrene dekker ulike faglige områder, men målet er felles: bedre kunnskap, bedre verktøy og bedre grunnlag for å ta mer bærekraftige beslutninger for bruk av natur og arealer. Sentrene samarbeider bredt med kommuner, etater, næringsliv og forskningsmiljøer.

– Vi skal ta vare på og ta i bruk havet. Da må vi utvikle kunnskap og løsninger som legger til rette for god sameksistens mellom næringer, og balanserte løsninger for natur og næringer langs kysten. Derfor er jeg glad for at vi nå får et blått senter for bærekraftig arealforvaltning som styrker kunnskapsgrunnlaget for næringer som energi, fiskeri, havbruk og havner langs kysten, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Finansieringen kommer fra Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, i tillegg til Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

– Ren og rimelig kraft skal fortsatt være et fortrinn for norsk næringsliv og er en klar prioritering for regjeringen. Det krever mer nett og mer kraft – og det vil kreve mer areal. Derfor er det viktig at vi bruker arealene våre så effektivt som mulig og unngår de mest sårbare naturområdene. De nye forskningssentrene kan bidra med mer tverrfaglig kunnskap om de krevende arealavveiningene vi må gjøre framover, sier energiminister Terje Aasland. 

Dette er de nye sentrene

  • NLNAD – Centre for innovative solutions for sustainable land use and nature management: Senteret skal utvikle praktiske løsninger for mer bærekraftig arealbruk i sektorer med høyt arealpress, blant annet skogbruk, jordbruk, reindrift, energi og klima. Arbeidet omfatter analyser, framtidsscenarier og beslutningsstøtte for myndigheter og næringsliv. Prosjekteier: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektleder: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
    • BlueNature – Towards a nature‑positive ocean and coastal future: Senteret skal utvikle kunnskap og verktøy som gjør det mulig å ta vare på naturen samtidig som havbaserte næringer som energi, fiskeri, havbruk og havner videreutvikles. Det skal blant annet utvikle nye kart, modeller og beslutningsverktøy og teste naturvennlige løsninger i kystsonen. Senterleder er SINTEF Ocean.
    • LANDFUTURES – Norwegian centre for sustainable land use through transformative research and practice: Senteret skal styrke kommuner og regionale myndigheters evne til å ta mer bærekraftige beslutninger om arealbruk. Gjennom tett kobling mellom forskning og planlegging belyser senteret hvordan ulike interesser, verdier og arbeidsformer påvirker arealbruk i praksis. Senterleder er Vestlandsforsking. 
    • Centre of Biodiversity Forecasting (CBF): Senteret skal utvikle metoder for å forutsi hvordan dagens arealbruk påvirker naturmangfoldet over tid. Målet er å etablere en nasjonal plattform for naturprognoser som gir bedre støtte til planlegging, restaurering og vurdering av natur‑ og klimarisiko. Senterleder er Norges teknisk‑naturvitenskapelige universitet (NTNU).
    • Kilde: regjeringen.no

 

 

Powered by Labrador CMS