Digital teknologi liker ikke landegrenser: Kan Grønland bli den første nettverksstaten?

Erik Berg er cand.philol; historiker, diplomat og utviklingsarbeider.

KRONIKK. Fra renessansens utopier til modernismens planøkonomiske prosjekter har historien mange eksempler på slike forsøk på å lage samfunn og byer utenfor den tradisjonelle nasjonalstaten. Det som i dag betegnes som økonomiske eksportsoner, charter byer, «seasteads», nettverksstater og oppstartsbyer framstår ikke som historiske brudd, men som nye faser i en lang tradisjon av urban eksperimentering.

For 30 år siden varslet et spennende nytt internett om en framtid som var fri uten grenser og identitet. Det skjedde i en global kontekst hvor det syntes vanskelig for staten å kontrollere fattigdom, miljø- og klimautfordringer, internasjonal kriminalitet og epidemier. Økonomiske eliter i verden så plutselig at digital teknologi kunne muliggjøre «enklaver» for å unngå skatter og regulering. Exit-samfunn som ikke liker nasjonalstatens kontroll, men som vektlegger frihet til å handle.

I dag er «enklavene» ikke bare på tegnebrettet. De siste tiårene er de prøvd etablert i San Francisco Bay, på en øy i Donau (Liberland), en oljeplattform utenfor Sussex, i Honduras (Prospera) og i Fransk Indonesia. President Trump kaller sin versjon «frihets byen».

En ultimat «deal»

I amerikanske media drøftes for tiden om motivet bak Trumps interesse for Grønland kan være at han ser øya som den ultimate eiendoms-«deal’en». Og at han drømmer om å annektere og selge den til sine venner tech–milliardærene. Slik kan kanskje Grønland først utvikle seg til en «nettverksstat» som grunnlag for «oppstartsbyer».

Nærmest i kretsen rundt presidenten står initiativtakerne bak selskapet Praxis, grunnlagt i 2019. De har lenge planlagt å bygge en slik by og har reist 525 millioner USD som såkornfinansiering. En av grunnleggerne er Dryden Brown. Han besøkte Grønland i 2023 for å forhandle om kjøp av land. På X skrev Brown at han ønsket å bygge en tidlig modell av Terminus, navnet Elon Musk har foreslått for sin framtidsby på Mars. «Vi må bygge en prototype av Terminus på jorda før avreise til Mars. Jeg mener Grønland er stedet», meldte Brown.

Ideene om Grønland stammer fra tech-investorer i Silicon Valley. Her tenker de seg «hub’er» for kunstig intelligens, selvkjørende biler, utskytningsbaser for satellitter og romskip, mikroreaktorer for kjernekraft og et nett av høyhastighetstog. Paypal grunnleggeren Peter Thiel og entreprenøren Marc Andreessen står bak ideen om en slik enklave. Perifere og demografisk tynne områder som Grønland er deres mulighetsrom. Her vil den lokale motstanden være minimal.

Thiel var en av de første investorene i Praxis. Han har også i en årrekke vært opptatt av «seasteading» - initiativene til Thomas Friedman, barnebarn av nobelprisvinneren i økonomi Milton Friedman. Begrepet «seasteading» er utviklet i minst to publikasjoner: Ken Neumeyer i boka «Sailing the farm» (1981) og Wayne Gramlich i artikkelen «Seasteading. Homesteading on the High Sea» (1998). Begrepet innebærer å skape permanente boliger til havs utenfor territorier eid av stater.

«Kryptobyen»

Tankegangen er at om du ikke liker styresettet i landet du bor i, er det bare å seile av gårde til et annet som du liker. Like lett som å skifte serie på Netflix, bestille en Uber eller møte noen på Tinder. Friedman ser for seg at hver» seastead» blir forskjellig og at dette vil skape konkurranse, og med det forbedringer. Særlig hvis nasjonalstaten forfaller. Ny teknologi er avgjørende: smarte byer som kontinuerlig er online, bruk av kryptovaluta og direkte valg.

Etter hvert ble det som lenge var sett som «science fiction» i ferd med å bli teknologisk mulig.  Akademikere, teknokrater, arkitekter og til og med regjeringer – for eksempel Kina – arbeider nå med prototyper. Det som på 1950 og -60 tallet begynte som ombygde cruise skip, tilpassede oljeplattformer, anti-luftskyts baser, flytende radiostasjoner og abortklinikker har med digital teknologi fått et nytt rasjonale.  

Foreløpig siste fase i denne liberalistiske tradisjonen er forestillingen om «nettverks-stater» og «oppstartsbyer». Den har sitt utgangspunkt i høyreekstreme tenkere som Curtis Yarvin og Balaji Srinivasan. De arrangerer årlige konferanser med fokus på å etablere slike dystopier verden over. Konseptet innebærer en ny type samfunnsstruktur ofte beskrevet som et «digitalt først»-samfunn. Blokk-kjedeteknologi brukes for å folkefinansiere fysiske områder («et arkipelag av territorier») med mål om diplomatisk anerkjennelse som suveren stat. Det digitale fellesskapet fungerer på den måten som forløper til et fysisk territorium. Praxis har ifølge grunderen Brown 12.000 nettverks-registrerte som allerede i 2026 kan tenke seg å flytte til en «oppstartsby». De kan «opte» ut eller inn slik de ønsker.

I samtalene mellom USA, Danmark og Grønland skal førstnevnte ha antydet at de i stedet for full anneksjon kan nøye seg med «frihetsbyer».

Øverst på middelalderens sjøkart over Nord-Atlanteren sto det ofte «Cave! Hic dragones». Varsko! Her er det drager.» Det virker som det fortsatt er grunn til å være på vakt.