Utvalg: Helsereform vil kreve større kommuner
Helsereformutvalget vil at kommunene skal ta mye større ansvar for pasientene. For å få til det, må de små kommunene bli større, sier utvalgsleder Gunnar Bovim.
Mer ansvar til kommunene og fjerning av styrene de fire regionale helseforetakene er to av de mest politisk betente forslagene fra Helsereformutvalget som la fram sin rapport mandag formiddag.
Helsereformutvalget vil at kommunene skal ta en større del av ansvaret for sine innbyggere når de blir syke. Målet er at mer av pasientbehandlingen skal skje nær der folk bor. Men for å få til det, må små kommuner bli større, hevder utvalgsleder Gunnar Bovim, som gjennom sitt utvalg nå foreslår en såkalt nærhelsereform.
– Vi har 357 kommuner her i landet. Alle med det samme ansvaret, men med svært ulike muligheter til å løse sine oppgaver. Derfor må små kommuner bli større. Det blir for sårbart å løse dette gjennom interkommunalt samarbeid, sier Bovim i sin framleggelse av helsereformutvalgets rapport «En helsetjeneste»– eller «bok, som Bovim kaller den 472 siders rapporten.
Det utvalget i praksis sier, er at det trengs en ny kommunereform, dersom utvalgets forslag skal kunne gjennomføres.
Får det han ba om
Dette betyr at helseminister Jan Christian Vestre garantert vil møte politisk motstand, dersom han tar Bovim og utvalget på ordet.
Men Vestre får det han har bedt om. Han har store planer for det norske helsevesenet, og i august 2025 satt han ned det såkalte Helsereformutvalget, med lege og tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, som leder. Utvalgets oppgave har vært å utrede hvordan helse- og omsorgstjenestene i Norge kan organiseres, styres og finansieres bedre i framtiden.
Vestre har vært tydelig om at han ser på utvalgets arbeid som grunnlag for den største omleggingen av norsk helsevesen siden sykehusreformen i 2002. Vestre ønsker seg sterkere samhandling mellom kommuner og sykehus og mer helhetlige pasientforløp. «Pasienter skal ikke bli kasteballer mellom ulike aktører og sektorer i systemet», har Vestre gjentatt flere ganger.
Bakgrunnen for utvalgets arbeid og behovet for endring er flere store utfordringer i det norske helsevesenet:
Flere eldre og flere med kroniske sykdommer.
Etter hvert mindre penger i statskassa.
Mangel på helsepersonell.
Behov for bedre samarbeid mellom kommuner, fastleger og sykehus.
Ønske om mer sammenhengende pasientforløp.
Foreslår endring i ansvar for sykehusene
I dag kom altså «fasiten» – i alle fall slik Helsereformutvalget ser det.
Gjennom å etablere en såkalt nærhelsetjeneste vil kommunene få et større ansvar når du og jeg blir syke.
– Vi anbefaler dette, vel vitende om at det da blir kommunene som får den største utfordringen, sier Bovim.
Derfor bør finansieringen styrkes og forbedres. Sykehusene må få en sterkere veilederrolle overfor kommuene og de kommunene som tar dette ansvaret må belønnes, mener Bovim & co.
Men mest kontroversielt er nok det utvalget mener om kommunenes størrelse:
«Utvalget legger til grunn at den største veksten i behovet for helse- og omsorgstjenester fram mot 2050 vil komme blant pasientgrupper som i hovedsak skal motta tjenester nær der de bor. …
.. Samtidig vil det bli mer krevende for kommunene å ivareta sørge-for-ansvaret framover. Utfordringene vil være særlig store for små kommuner med begrenset tilgang på personell og med små fagmiljøer. ..
… Det er utvalgets vurdering at interkommunalt samarbeid ikke alene vil løse de strukturelle utfordringene mange små kommuner vil møte. Når en vesentlig del av kommunens lovpålagte oppgaver må ivaretas gjennom mange og omfattende samarbeid, kan ansvaret bli fragmentert og styringen lite oversiktlig. Utvalget mener derfor at små kommuner ikke vil ha tilstrekkelig kapasitet til å ivareta et helhetlig ansvar for helse- og omsorgstjenestene», heter det i rapporten.
Hvor mange innbyggere en kommune trenger for å komme levere en god nok «nærhelsetjeneste» ønsker imidlertid ikke utvalget å mene noe om. Utvalgets poeng er at dersom ikke kommunestrukturen endres, kan mange kommuner ende opp med å svikte i å levere helsetjenester.
Endrer foretaksmodellen
Utvalget har også sett på hvor ansvaret skal ligge for sykehusene. De har to forslag:
Fjerne styrene i de fire regionale helseforetakene og legge det overordnede ansvaret direkte til staten – under Helse- og omsorgsdepartementet. I praksis vil det innlemmes i Helsedirektoratet. Ansvaret skal utøves gjennomdagens regionale organer. Dette mener et flertall i utvalget.
Beholde de fire helseregionene, men fjerne styrene på de enkelte sykehusene/helseforetakene slik at sykehusene blir rene underavdelinger i regionen.
Utvalget foreslår også å redusere antall helseforetak fra dagens 20 til mellom 10 og 15.
På denne måten mener utvalget at man styrker den politiske styringen av sykehusene:
«Utvalget anbefaler endringer som styrker den politiske styringen, tydeliggjør ansvarsforholdene og legger bedre til rette for samarbeid mellom tjenestenivåene», skriver utvalget i sin rapport.
Vil unngå kasteballer
– Dette er en svært omfattende rapport. Utvalget har gjort et viktig arbeid på vegne av landet vårt, sier helseminister Jan Christian Vestre.
– Vi må ta på alvor at det er for mange innbyggere som blir kasteballer i systemet. Ofte kunne pasientene fått et bedre tilbud der hvor de faktisk bor, sier han.
– Dette skal bli en reform som gjør hverdagen enklere for både pasienter, pårørende og de ansatte, sier Vestre, og legger til:
– Vi kan ikke fortsette å se på at mellom 20 til 30 prosent i helsevern blir avvist. Vi kan ikke ha det sånn, sier vestre for å understreke hva han mener.
Målet er ifølge Vestre å skape en integrert og sammenhengende helsetjeneste. Regjeringen kommer etter hvert til å presentere en samlet helsereform overfor Stortinget.
Der vil han blant annet legge vekt på at:
det skal være deling av all nødvendig info mellom kommuner og sykehus.
det skal etableres en ny digital førstelinjetjeneste som kan svare ut spørsmål om symptomer og gi prøvesvar.
det kommer til å innføres nye ansvarslinjer som skal sørge for at krav vi stiller til forløp og frister må følges opp, uavhengig av hvem som er står som ansvarlig.
enkelte oppgaver som sykehusene i dag ansvar for heller bør legges til kommunene og omvendt.
finansieringssystemet skal endres slik at det i større grad belønner forebygging og rask behandling.
Oppgjør med foretaksmodellen
Reaksjonene på utvalgets rapport lar ikke vente på seg.
Fra Stortinget har NTB plukket opp følgende:
– Høyre og Arbeiderpartiet har altfor lenge forsvart foretaksmodellen. Dette utvalget setter to streker under svaret: Modellen er utdatert og klar for utskifting, sier KrFs helsepolitiske talsperson Ida L. Røse.
Hun mener strukturene i Sykehus-Norge må bygges opp på nytt, og at det må følge nok penger med.
Også SV mener at tiden er moden for et oppgjør med dagens helseforetaksmodell.
– Mener man alvor med å få på plass den største helsereformen på 25 år, må det tas et oppgjør med dagens helseforetaksmodell. Det er den som har satt sykehus og pasientsikkerhet i en uholdbar situasjon. Da er det mindre byråkrati og markedsretting og mer demokratisk styring som gjelder for å gi bedre helsetilbud for folk, sier SVs helsepolitiske talsperson Kathy Lie.
Høyres helsepolitiske talsperson Erlend Svardal Bøe mener helsetjenesten kan styres bedre, og at det trengs forbedringer. Men:
– Den viktigste diskusjonen som kommer ut fra utvalgets arbeid, kan ikke være hvordan vi tegner organisasjonskartene i helsetjenesten, men hvordan vi løser problemene som pasienter, pårørende og helsepersonell opplever i dagens helsetjeneste, sier han.
Rødt mener at ballen nå ligger hos regjeringen.
– Vi har hatt årevis med kutt, nedleggelser og sentralisering, uten at politikerne har stått til ansvar. Utvalget peker på behovet for mer demokratisk styring. Nå kan ikke regjeringen gjemme seg bak helseforetakene lenger. Helsereformen må bli en demokratireform, sier helsepolitisk talsperson Seher Aydar.
– Jeg er skuffet over at utvalget ikke går lenger i å skrote foretaksmodellen. I dag styres sykehusene av direktører som ikke er valgt av folket. Vi må ta tilbake demokratisk kontroll over denne sektoren, sier Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe.
Toppe reagerer på at utvalget mener at mange av dagens kommuner er for små til å følge opp ansvaret i en ny organisering.
– Kommunesammenslåing er ikke veien å gå, sier hun.
Venstre-leder Guri Melby er helt uenig:
– Du får ikke sterke fagmiljøer i en kommune med to tusen innbyggere. Utvalget sier det alle vet: skal eldrebølgen møtes der folk bor, må kommunene bli større. Venstre har ment det lenge. Spørsmålet nå er om Arbeiderpartiet er enig, sier hun.
Ser ikke helheten
Men også andre aktører har innspill og reaksjoner.
Sykepleierforbundet mener at utvalget undervurderer sykepleiernes arbeid:
– Utvalget vil ha helhet, men undervurderer arbeidet sykepleierne gjør for å skape den. Når dette arbeidet ikke får plass i organiseringen, bemanningen og finansieringen, risikerer reformen å videreføre bruddene den skal løse, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund til NTB.
KS har også kommet med reaksjoner på ekspertanbefalingene. De er glad for at det foreslås at kommunene beholder ansvar for helsetjenester nesten som i dag, men advarer sterkt mot å flytte legevakten til staten.
Når det gjelder beskjeden om at enkelte kommuner er for små, er KS mer avventende:
– KS ser denne utfordringen og har derfor denne høsten invitert lokalpolitikere i hele landet til å diskutere sterkere samarbeid og større kommuner. KS har ikke tatt stilling til hva som er riktig løsning, men mener kommunene selv må ta denne diskusjonen.
Ikke radikalt nok
Administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide i Abelia mener Bovim-utvalgets rapport er visjonært nok:
– Dette er hverken radikalt eller visjonært nok. Utvalget har flere gode forslag, men undervurderer hvor mye vi kan endre selve måten helseoppgavene løses på. Bare i dag kom det en analyse som viser at kunstig intelligens kan frigjøre arbeidstid tilsvarende 96 000 årsverk i offentlig sektor innen 2035. Tenk hva en slik kapasitetsøkning kunne betydd for velferden og kvaliteten i tjenestene. Vi trenger en reform som ikke bare organiserer helsetjenestene bedre, men frigjør mennesker til oppgavene der de trengs mest.
– Men vi har en tøff helseminister. Kanskje den tøffeste Norge har hatt. Hylekoret må nå heie på ham, skal vi få til en tilstrekkelig modig helsereform som både øker velferden og kvaliteten i tjenestene.
Hegner om foretaksmodellen
– Helsereformutvalgets forslag må vurderes ut fra om det gir bedre tjenester for pasientene og om fagfolk får brukt sin kompetanse på best mulig måte. Ny organisering kan ikke være et mål i seg selv, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, som organiserer mange av sykehusene våre.
Bratten er enig med utvalget om at vi trenger større kommuner, men uenig i å skrote de regionale helseforetakene:
– De regionale helseforetakene er små og smidige virksomheter, med til sammen rundt 500 ansatte, som har en viktig koordinerings- og utviklingsfunksjon i spesialisthelsetjenesten. De har også hatt en viktig funksjon i arbeidet med å utvikle det regionale og lokale perspektivet i spesialisthelsetjenesten. Utvalgets forslag kan innebære en sentralisering av makt som øker avstanden mellom sykehusene, kommunene og andre lokale aktører. Det kan også redusere lokalkunnskapen og svekke hensynene til lokale behov, sier hun.
Rapporten «En helsetjeneste» sendes på høring i dag, med høringsfrist på tre måneder.
