KI både styrker og svekker forsvaret mot dataangrep

Det går fram i Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) siste sårbarhets- og risikoanalyse for ekom-sektoren. Analysen tar for seg mobilnett og bredbåndsfiber, datasentre og satellittsystemer.

Blant hovedfunnene er at kunstig intelligens blir viktigere som hjelpemiddel – og trussel.

– KI tas i større og større grad i bruk i driftsoppgaver som overvåking, feilanalyse og automatisert respons. Dette kan bidra til effektivisering, økt robusthet og bedre håndtering av hendelser, slår Nkom-direktør John-Eivind Velure fast. Men på den annen side:

– Kunstig intelligens gjør det enklere å utnytte digitale sårbarheter, også for aktører som tidligere manglet nødvendig kompetanse. Økt bruk av KI er dermed et tveegget sverd, det kan både være et verktøy for å beskytte oss, men samtidig gjøre cybertrusselen større, sier han til NTB.

Dataangrep stadig største trussel

Rapporten kommer i en tid der det jevnlig meldes om dataangrep mot både statlige aktører, enkeltkommuner og større selskaper og banker.

Dataangrep er stadig den mest alvorlige trusselen mot den digitale grunnmuren, ifølge Velure.

– Angrepene blir mer sofistikerte, og bruk av kunstig intelligens kan både senke terskelen for å gjennomføre angrep og gjøre dem mer effektive, sier han.

Skadepotensialet er stort ved dataangrep mot ekom-infrastruktur, slår Nkom fast. Både datainnbrudd og løsepengevirus har økt i omfang og kompleksitet.

Nkom trekker fram det omfattende dataangrepet mot Telia i 2025 og 2026, der inntrengerne fikk tilgang til mer enn 400.000 filer over en lengre periode.

Angrepet fikk videre forgreininger, blant annet til Bergen og 16 andre kommuner. I vestlandshovedstaden fikk mellom 2000 og 2500 ansatte og folkevalgte lekket telefonnummer, navn og meldings- og telefonlogger.

Sprikende konsekvenser

Konsekvensene av utfall kan være mange og svært sprikende: Hele lokalsamfunn kan bli isolert, nødkommunikasjonen kan falle bort, lufttrafikken kan bli påvirket – og bredbåndet kan få trøbbel.

De vanligste årsakene til brudd på det norske fastlandet var i fjor transmisjonsbrudd og strømbrudd. Dette sto for rundt tre firedeler av de registrerte tilfellene.

Programvarefeil sto for de mest omfattende hendelsene. Siden de ikke er geografisk avgrenset, fører det gjerne til tjenesteproblemer over hele landet.

Velure sier myndigheter og virksomheter har et felles ansvar for å sørge for at folk kan stole på tjenestene som leveres.

– Det vil kreve mer av oss alle fremover, og vi må gjøre de investeringene som er nødvendige for at den digitale grunnmuren ikke slår sprekker, sier han.

Avhengig av andre

Rapporten peker på strukturelle svakheter i sektoren.

For eksempel skjer arbeid med fast- og mobilnett i stadig mer komplekse miljøer, det er mange leverandører og tett integrerte systemer.

Det gjør det vanskelig å holde oversikt over hva man er avhengig av, og hvilke konsekvenser feil kan få.

– Feil kan raskt forplante seg og gi uforutsette ringvirkninger, ofte forsterket av mangelfulle risikovurderinger, utilstrekkelig endringshåndtering og fragmentert ansvar i leverandørkjedene, advarer Nkom.

Det at man er avhengig av andre i verdikjeder, ser ut til å gjøre samfunnet sårbart, særlig fordi man bruker internasjonale leverandører og tjenester utenfor norsk jurisdiksjon.

– Dette kan øke risikoen for bortfall, påvirkning eller at uvedkommende skaffer seg tilgang, mener Nkom.