Hvorfor må kommuneplanen være så omfattende og uklar, når den kan gjøres enkel?
Kommuneplanlegginga har gjennom 60 år utvikla seg fra fysisk/økonomisk planlegging utført av arkitekter, ingeniører og økonomer, til altomfattende, samfunnsplanlegging, med kompliserte prosesser og uklart innhold. Spørsmålet er: Trenger vi et slikt enormt omfattende opplegg for kommuneplanlegging? Mitt svar er nei.
Debatt
Publisert
Lesetid: 2 min
Terje Skjeggedal er professor emeritus, Dr.ing, NTNU.
PLAN/DEBATT. «Generalplanen» i bygningsloven av 1965 var ett dokument. Nå er kommuneplanen etter plan- og bygningsloven (pbl) av 2008 som regel seks dokumenter med tilhørende prosesser. Disse prosessene er i dag overtatt av samfunnsvitere, og går sin gang nesten uten arkitekter og ingeniører.
Kommuneplanen «skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen» (§ 11-1). Alt skal med! Planen er delt i en samfunnsdel og en handlingsdel, begge med uklart innhold, og en arealdel. I tillegg kommer planstrategi og planprogram som heller ikke er intuitivt forståelige begreper. Hvert av disse elementene har sin egen prosess. Pbl åpner for at de kan slås sammen, men det er i praksis unntaket. Det burde vært regelen!
For bakgrunn og referanser til dette innlegget, se artikkelen:
«Samfunnsplanlegging er en ambisjon – ingen profesjon»:
Planprogram er det minst problematiske. Det er et program for planarbeidet med formål, innhold, utredningsbehov og planprosess, som sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, som forberedelse til planprosessen. Kommunal planstrategi er vanskeligere å skjønne. Det er vel en slags strategi for planlegging med prioritering av planoppgaver i kommunestyreperioden. Fornuftig, men det kan mye enklere inngå i planprogrammet for kommuneplanen. Planstrategien skal også drøfte «strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling» (§10-1). Også det fornuftig, men dette kommer uansett seinere i prosessen, i kommuneplanens samfunnsdel. Dermed er kommunal planstrategi etter mitt syn overflødig.
Et berettiga spørsmål må være om vi virkelig trenger vi et slikt enormt omfattende opplegg for kommuneplanlegging
Kommunene skal ha «en samlet kommuneplan». Likevel består planen av ulike «deler»: samfunnsdel og arealdel. Ja, til og med handlingsprogrammet har blitt til en «handlingsdel». I praksis er planarbeidet også delt. Bare om lag 10 prosent av kommunene behandler samfunnsdelen og arealdelen samtidig. Handlingsdelen får gjennomgående liten oppmerksomhet. Bare 60 prosent av kommunene har en vedtatt handlingsdel til kommuneplanen. Samfunnsdelen «skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon» (§ 11-2). Dette er i praksis umulig å gjøre uten å se samfunnet i sammenheng med territoriet for aktiviteten. Likevel er dette delt i kommuneplanen, med arealdelene som en slags «opptegning» av samfunnsdelen som viser «sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk...(og) hovedtrekkene i arealdisponeringen» (§11-5).
Denne delinga blir jo enda merkeligere når det samtidig argumenteres for at samfunnsdelen bør inneholde en langsiktig arealstrategi.
Alt skal med! Planen er delt i en samfunnsdel og en handlingsdel, begge med uklart innhold, og en arealdel. I tillegg kommer planstrategi og planprogram som heller ikke er intuitivt forståelige begreper
Handlingsdelen har ingen egen paragraf og er nærmest gjemt bort i pbl, sjøl om det er her de økonomiske virkemidlene finnes. Sammen med de juridiske virkemidlene til arealdelen, er det handlingsdelen som er gjennomføringsredskapet og gjør kommuneplanen til en plan som mål-middel orientert virksomhet. Handlingsdelen inngår ofte i kommunenes 4-årige økonomiplaner etter kommuneloven. Det er fornuftig, men i den årlige rulleringa av handlingsdel/økonomiplan, forsvinner ofte sammenhengen med kommuneplanen.
Mange kommuner har nå en kommuneplanprosess som består av 5 dokumenter med 5 tilhørende prosesser. Prosessen starter med planstrategi, så følger planprogram for samfunnsdelen og samfunnsdelen. Deretter kommer planprogram for arealdelen og arealdelen. I tillegg kommer handlingsdelen til kommuneplanen, ofte integrert med den 4-årige som vedtas hvert år.
Et berettiga spørsmål må være om vi virkelig trenger vi et slikt enormt omfattende opplegg for kommuneplanlegging. Dette spørsmålet blir lite diskutert og ble overhodet ikke tatt opp i evalueringa av plan- og bygningsloven 2014-2018. Det burde være nok med ett planprogram og en kommuneplan, inkludert handlingsprogram.
