Høringsrunde går mot slutten: KS vil ha endringer i plan og bygningsloven

Mindre statlig styring, avvikling av lærernorm og kompetansekrav for enkelte stillinger i kommunene, er noen av de anbefalingene Kommunekommisjonen kom med da den leverte den første av to delrapporter til kommunalministeren i januar i år.

Nå har rapporten med sine anbefalinger vært på høring i noen uker, og tusenvis av svar er allerede kommet inn.

Høringssvarene kan nærmest deles inn i to kategorier:

1. aktører som ønsker mindre statlig detaljstyring og større lokalt handlingsrom, og
2. aktører som advarer mot svekkede nasjonale standarder og rettigheter, særlig av hensyn til kvalitet, likhet og ansatte.

Videre kan man langt på vei også dele inn hvem som har svart hva i to også:

• Arbeidsgivere og kommunale toppledere svarer i hovedsak ganske ensidig at de ønsker mindre statlig styring, mindre øremerking og større lokalt handlingsrom.
• Representanter for arbeidstakersiden og brukerorganisasjoner derimot, er mye mer skeptiske til å slippe opp den statlige kontrollen, å droppe bemanningsnormer og kompetansekrav, samt fjerne for mange øremerkede midler. De mener det kan svekke likhetsprinsippet og kvaliteten på tjenestene.

Plan og bygningsloven

Kommunekommisjonen har sagt at den vil se nærmere på mulige endringer i planprosesser og om det bør gjøres endringer i plan og bygningsloven i sin neste rapport. Dette er det flere av høringssvarene som påpeker som viktig. Særlig er Kommunenes organisasjon KS opptatt av at planreglementet bør liberaliseres og forenkles. KS «forventer» at det skjer noe her. Blant annet har KS brukt plass i sitt høringssvar til å si hva de mener bør inngå om denne tematikken i Kommunekommisjonens neste rapport:

«KS støtter kommisjonens vurderinger av tiltak for å frigjøre kapasitet til oppdatering av overordnede arealplaner, inklusive forenklinger knyttet til planstrategi og planprogram for samfunnsdelen, samt forenklinger i prosesskrav til mindre og moderate endringer i gjeldende planer», skriver KS, som er tydelig på at kommisjonen bør vurdere dagens organisering av forholdet mellom stat og kommune som areal- og planmyndighet.

«Kommisjonen bør også vurdere behovet for endringer i plan og bygningsloven som har som effekt at antall innsigelser og varsler om innsigelser reduseres, i særlig grad når foreslått regulering er i tråd med overordnet og oppdatert arealplan», heter det i høringssvaret fra KS.

Vil ut av statens harde grep

Når det gjelder høringen av delrapport 1, som er den som avsluttes denne uken, kan KS sin holdning oppsummeres i en av de innledende setningene i deres høringssvar: «KS mener prinsipielt at bemanningsnormer og formelle kompetansekrav er uegnede og unødvendige virkemidler i statens styring av kommunene, og at de bør unngås».

Overstående er typisk for ganske mange av de mer enn 4500 høringssvarene som er kommet inn om Kommunekommisjonens anbefalinger. Torsdag denne uken går høringsfristen ut.

De sterkeste stemmene for mindre statlig styring kommer fra dem som representerer kommunal ledelse – fra KS og Kommunedirektørforum, som organiserer de administrative topplederne i kommunene. Både KS og Kommunedirektørforum, samt flere kommunale fagmiljøer støtter hovedretningen i Kommunekommisjonens rapport. De mener dagens styringsregime er for detaljert og bidrar til ineffektiv ressursbruk.

Mindre stat

Næringslivs-, konsulent- og rådgivningsmiljøer støtter i hovedsak kommisjonens anbefalinger og legger vekt på effektiv bruk av kompetanse, fleksibilitet og behovet for styringsreformer.

Her er essensen i hva de store arbeidsgiverorganisasjonene mener:

• NHO støtter i hovedsak kommisjonens retning. De legger vekt på behovet for en mer bærekraftig offentlig sektor som ikke fortrenger privat verdiskaping gjennom økt bruk av arbeidskraft og ressurser. NHO støtter mindre øremerking og mer lokal prioritering, og mener kommunene må få frihet til å organisere tjenester mer effektivt.
• Virke støtter forslag om redusert detaljstyring og mener kommunene bør få større rom til å ta i bruk nye løsninger. Samtidig understreker Virke behovet for forutsigbare rammer og tydelige roller mellom stat, kommune og leverandører.
• Spekter støtter også kommisjonens hovedlinje om å redusere statlig detaljstyring. De er positive til mer fleksibilitet i bruk av personell og mindre øremerking, og peker på at dagens styringssystem ofte står i veien for effektiv drift og nødvendig omstilling.

Frykter svekket fagkompetanse

Mange arbeidstaker- og profesjonsorganisasjoner tar en annen posisjon, og stiller seg mye mer kritisk til flere av forslagene fra Kommunekommisjonen.

• Fagforbundet i LO støtter deler av kommisjonens analyse, men advarer klart mot å avvikle nasjonale normer og standarder. De mener lærernormen er et viktig virkemiddel for likeverdig opplæring og for å hindre underbemanning i økonomisk pressede kommuner.
• Unio er tydelig skeptisk til det de omtaler som en mulig «teknokratisk effektiviseringsreform». De deler kommisjonens analyse av demografi og arbeidskraftmangel, men advarer mot å svekke profesjonsstandarder og nasjonale normer. Unio advarer mot å oppheve kompetansekrav eller fjerne lærernormen. De frykter at økt lokalt ansvar i praksis vil føre til press på faglige vurderinger og arbeidsvilkår for høyt utdannede ansatte.
• YS er mer nyansert, men heller mot Unio og LO-organisasjonene i flere spørsmål. De støtter behovet for forenkling og bedre samordning av statlig styring, men understreker at ansatte må involveres tett, og at endringer i kompetansekrav og bemanningsnormer kan få konsekvenser for arbeidsmiljø og kvalitet.
• Akademikerne erkjenner behovet for mer fleksibilitet, men er kritiske til forslag som kan svekke bruken av spesialisert kompetanse i kommunene. De advarer mot at kommuner, under økonomisk press, kan erstatte høy kompetanse med billigere løsninger dersom kompetansekrav fjernes.

• Legeforeningen og flere andre profesjonsforeninger uttrykker bekymring for at lemping på formelle kompetansekrav kan svekke kvalitet og pasientsikkerhet, særlig i helse- og omsorgstjenestene. De advarer mot at fleksibilitet i praksis kan føre til lavere faglig nivå og større forskjeller mellom kommuner.

Frykter kvaliteten vil blir dårligere

Flere bruker- og interesseorganisasjoner er enda mer skeptiske til kommisjonens forslag. De mener viktige rettigheter står på spill, dersom kommunene får lov til å gjøre mer «som de vil».

• FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon) er blant de tydeligste kritikerne av en styringsreform som kan svekke nasjonale rettigheter. De er grunnleggende skeptiske til økt kommunalt handlingsrom uten sterke statlige rammer. FFO understreker at for personer med funksjonsnedsettelser er nasjonale standarder, øremerking og tydelige rettigheter helt avgjørende for likeverdige tjenester.
• NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede) deler i stor grad FFOs bekymringer. De er kritiske til forslag som kan gi kommunene rom til å nedprioritere tjenester til små og ressurskrevende grupper. NFU advarer særlig mot å svekke statlig styring innen helse- og omsorgstjenestene, og peker på at mangelfull oppfølging i kommunene allerede i dag fører til brudd på rettigheter.

Kommuner vs staten

De fleste kommunene som har svart på høringen, legger seg på KS’ og Kommunedirektørforum sin linje – de vil ha mindre statlig styring og mindre øremerking. Det er imidlertid interessant at statlige etater, særlig statsforvalterne og flere direktorater, er mer kritiske til Kommunekommisjonens forslag, dog i forsiktige og byråkratiske vendinger. Særlig statsforvalterne er skeptiske til å gi for mye slipp på den statlige kontrollen og styringen av kommunene. De støtter ofte problemforståelsen, men forsvarer nasjonale styringsgrep sterkere. De statlige aktørene er med andre ord mer delte – og flere er betydelig mer skeptiske – enn kommunene til kommisjonens anbefalinger.

For eksempel understreker statsforvalterne behovet for «klare nasjonale rammer», mens for Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet uttrykker bekymring for kvalitet og likeverdighet i tjenestene.

Venter enda mer på rapport nr. 2

Svært mange av dem som har levert høringssvar ønsker å gå lenger enn det Kommunekommisjoen legger opp til i sin første rapport, som nå er på høring. Derfor er det mange som også kommer med forslag til hva kommisjonen bør prioritere av forslag i sin neste rapport også. Den skal etter planen leveres i november i år. Her foreslår både KS og andre sentrale aktører at enda mer statlig styring og enda flere nasjonale normer og regler må vekk.

Mange aktører er også opptatt av at det må gjøres noe med selve kommunestrukturen også. Med andre ord: At det må bli færre og større kommuner i Norge.

Fra Kommunedirektørforum, som organiserer kommune-Norges administrative toppledere, heter det blant annet:

«Som kommunedirektører har vi det samlede ansvaret for at kommunens tjenester er forsvarlige, bærekraftige og gjennomføres innenfor gitte økonomiske rammer. Dagens styringsregime er ikke tilpasset dette ansvaret. Skal vi lykkes med å levere gode tjenester i årene som kommer, må statlig styring samordnes, forenkles og tydeliggjøres – og kommunene må gis det nødvendige rommet til å bruke knappe ressurser der de gir størst effekt for innbyggerne. Vi oppfordrer kommisjonen til å foreslå strukturelle reformer som gjør dette mulig».