Ny undersøkelse: Utbyggerne bestemmer kvaliteten når det bygges i Norge

Det viser en ny undersøkelse blant 100 plansjefer i norske kommuner, gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Design og arkitektur Norge (DOGA).

Nær halvparten – 45 prosent – av landets plansjefer mener utbyggerne har størst mulighet til å bestemme kvaliteten på det som bygges i norske kommuner. Samtidig har ikke flertallet av kommunene arkitekter og egne verktøy for å sikre kvalitet utover lovens minstekrav. De som vedtar retningslinjene og gjerne bestemmer hva og hvor det skal bygges – politikerne – levnes liten ære i undersøkelsen. Kun 14 prosent av plansjefene mener politisk ledelse i kommunen har mest å si for kvaliteten av det som bygges. Det er faktisk flere som setter sin lit til egne kolleger: 17 prosent av plansjefene mener kommuneadministrasjonen har mest å si for kvaliteten av det som bygges.

– Dette forteller oss noe om maktbalansen i systemet. Kommunene har et ansvar for å sikre kvalitet, men de trenger bedre verktøy og mer kompetanse for å bruke sin innflytelse i de prosessene der kvaliteten avgjøres, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Hvorfor er det sånn?

Kommuner flest – både administrasjonen og politikerne – er genuint opptatt av kvalitet, ifølge undersøkelsen. 71 prosent av plansjefene svarer at deres kommune «i stor grad er opptatt av kvalitet når det bygges». Likevel kommer altså både politikere og administrasjon til kort overfor utbyggerne når det handler om å bestemme kvaliteten.

Årsaken til denne «utbyggermakten» er flere, skal vi tro DOGA-undersøkelsen.

Det handler blant annet om mangel på verktøy og fastsatte prinsipper. Det handler litt om manglende kompetanse, og selvsagt så handler det også mye om økonomi.

La oss se på kompetansemangel først: Nesten 9 av 10 kommuner (88 %) har ansatte med formell plankompetanse. Men kun 42 prosent har ansatte med arkitektutdanning. Det viser seg at de kommunene som har arkitekter i staben, i større grad har utviklet egne retningslinjer for kvalitet i utbyggingsprosjekter.

Savner gode verktøy og noen å spille ball med

Men mer enn formell kompetanse kan det se ut som om plansjefene savner gode verktøy og engasjerte samarbeidspartnere for å oppnå kvalitet utover minimumskravene når nye bygg skal reises i kommunen. For dersom du ikke er veldig stor, så har du sjelden utarbeidet egne retningslinjer for kvalitet. Totalt har kun 3 av 10 kommuner utarbeidet egne retningslinjer, prinsipper eller verktøy for å sikre kvalitet utover lovfestede minimumskrav, heter det i DOGA-undersøkelsen. Halvparten av plansjefene (49 %) sier imidlertid at de savner prinsipper, retningslinjer eller verktøy for å jobbe bedre med kvalitet i plan og byggesaker.

Og det er flere svært sentrale tema plansjefene særlig trenger hjelp til å jobbe med for å oppnå økt kvalitet i bygg: Flest nevner boligutvikling og demografi (59 %) – men nesten like mange nevner andre ting, som nedbygging av natur, estetikk, lokalt særpreg og sentrumsdød.

Dette savnet gjør at plansjefene griper de mulighetene som finnes, for å få hjelp i jobben.

Nasjonale veiledere, for eksempel føringer for planlegging, byromsveileder og Husbankens veiledning nevnes oftest som nyttige, særlig i kommuner som ikke selv har utarbeidet egne retningslinjer. 3 av 4 plansjefer opplever at veiledning, kurs og verktøy fra andre instanser, som Miljødirektoratet, Norske arkitekters landsforbund, DOGA m.fl. er nyttige.

Også bistand og samarbeid med private aktører, andre kommuner, statsforvalteren, fylkeskommunen og/eller KS er det flere som benytter seg av.

Økonomi er den største barrieren

Men penger er likevel den største kvalitetsbremsen. Selv om 71 prosent av plansjefene sier kommunen er opptatt av kvalitet, tegner de et bilde av et gap mellom ambisjon og gjennomføringsevne.

Økonomi og byggekostnader er det klart største hinderet. Om lag halvparten av plansjefene peker på dette. I tillegg nevner mange kompetansemangel i kommunene og manglende politisk vilje til å stille krav, heter det i DOGA-undersøkelsen.

Flere plansjefer beskriver i tillegg at politikere prioriterer raske prosesser over kvalitet, at utbyggere presser på tidsfrister, og at kommunen ikke tør å stille krav. I de åpne svarene går formuleringer som «prosjekter går gjennom selv om kvaliteten er dårlig» og «utbyggerne styrer utviklingen» og «kommunen tør ikke stille krav» igjen.

Funnene speiler en reell utfordring, påpeker DOGA: Regjeringens ambisjon om å bygge 130.000 nye boliger og arkitekturstrategiens vektlegging av kvalitet er begge viktige mål, men plansjefene beskriver en hverdag der de to hensynene er krevende å forene.

– Mange kommuner ønsker å stille høyere krav, men møter barrierer som trange økonomiske rammer, begrenset kompetanse og mangel på praktisk støtte til å bruke handlingsrommet de har, sier DOGA-direktør Hjemdal.

Behovet for bistand og praktisk støtte er ifølge DOGA størst i kommuner uten arkitektkompetanse og uten egne retningslinjer, altså i det store flertallet av norske kommuner.