Folkeforskning om friluftsområder skal gi planleggerne bedre data
I perioden 2018-2024 ble nesten 60 kvadratkilometer med viktige friluftsområder bygget ned i Norge. Nå inviterer Norsk institutt for naturforskning (NINA) naturbrukerne til digitalt naturoppsyn for å følge utviklingen bedre – og dermed hjelpe lokale planleggere.
De 59,3 kvadratkilometerne, tilsvarende 8.500 fotballbaner, kommer fram i en ny rapport fra NINA, lansert 17. april. Arealet er omtrent like stort som Østmarka nasjonalpark, skriver NINA i en pressemelding.
Norske kommuner har kartlagt sine friluftslivsområder, og verdsatt mange av dem som «viktige» eller «særlig viktige». Det er gjort ut fra kriteriene i Miljødirektoratets nasjonale veileder.
Dette skal bidra til at arealplanlegging i din kommune bedre verner lokale friluftslivsområder
Topp i 2021
I «Norge i rødt, hvitt og grått» og «Europa fra grønt til grått», fortalte NRK at Norge har bygd ned rundt 275 kvadratkilometer med natur i perioden 2018-2024. Reportasjene ble laget i samarbeid med NINA, og den ferske rapporten Nedbyggingsregnskap for friluftsområder i Norge følger opp disse sakene.
Den nye NINA-rapporten viser at nedbyggingen har vært jevnt høy over tid, med en topp rundt 2021. Selv om tempoet ser ut til å ha avtatt noe, bygges det fortsatt ned betydelige arealer.
– Nesten 60 kvadratkilometer av naturen som har gått tapt er kartlagt av kommunene som «viktige» eller «svært viktige» friluftslivsområder. Det er altså områder som betyr mye for folks bruk og naturopplevelser, sier seniorforsker David Barton i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Friluftsliv må bety mer
I Handlingsplan for Natur har Regjeringen forpliktet Norge til å redusere nedbygging av «særlig viktige naturarealer».
Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Målet skal oppnås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter.
– Målet handler om arter og deres leveområder, men de viktigste friluftslivsområdene våre er ikke nevnt. I rapporten argumenterer vi for at «særlig viktig natur» bør omhandle begge deler, sier Barton.
Av rapporten går det også fram at nedbygging i våre viktigste friluftslivsområder samtidig rammer det som er definert som særlig viktige naturarealer.
Områder på størrelse med hele dagens bebygde areal i Norge er satt av til framtidig utbygging. Mer enn 40 prosent av planene ligger i friluftslivsområder. Det viser en ny rapport, gjennomført av Norkart, på vegne av Den Norske Turistforening (DNT), som Plan omtalte tidligere denne uka.
Frivillig hjelp til planleggerne
NINA-forskere jobber med kvalitetssikring av nedbyggingsregnskapet, som er basert på satellittdata og KI-modeller. Kvalitetssikring kan gjøres raskere med lokal hjelp fra frivillige folkeforskere.
NINA har laget en nettside for Digitalt Naturoppsyn.
– Nettsiden gjør det mulig for frivillige å bidra som folkeforskere. Vi ønsker at folk blir med på en dugnad for å forbedre modellen NINA bruker for å beregne hvor mye natur som er bygd ned i friluftslivsområder, sier seniorforsker David Barton i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Målet er at folkeforskernes bidrag vil gjøre tallene for nedbygging av natur enda mer nøyaktige.
– Dette skal bidra til at arealplanlegging i din kommune bedre verner lokale friluftslivsområder, forteller Barton.
