Nibio: Klimautslippene fra myr kan være sterkt overvurdert

Dyrket myr regnes som en vesentlig kilde til klimagassutslipp i Norges rapportering til FNs klimakonvensjon. En ny studie fra Nibio, den statlige forskningsinstitusjon som er underlagt Landbruks- og matdepartementet, viser imidlertid at dagens beregningsmetode kan overvurdere CO₂‑utslippene, særlig i områder med relativt høy grunnvannstand.

Studien viser også at klima påvirker utslippene. I varmere deler av landet, med lengre vekstsesong, kan planteopptak av CO₂ delvis kompensere for utslipp fra jorda.

Dermed kan samme jordtype gi ulike utslipp avhengig av hvor i landet den ligger.

– Dette viser hvor vanskelig det er å bruke én felles utslippsfaktor for hele landet, sier forskningssjef Gunnhild Søgaard i Nibio i en pressemelding.

Forskerne bak studien understreker at funnene ikke betyr at standardmetoden for å beregne utslipp er «feil», men at den er grov og innebærer stor usikkerhet.

Endrer regnestykkene

Organisk jord dekker mindre enn ni prosent av Norges landareal, og rundt 65.000 hektar brukes i dag som dyrket mark. Utslippene fra disse arealene er beregnet til over 2 millioner tonn CO₂‑ekvivalenter årlig. Det er på nivå med utslippene fra rundt 400.000 fossilbiler, skriver Nibio i en pressemelding.

Myrjord inneholder store mengder karbon som er lagret over lang tid. Når myr dreneres til jordbruksformål, kommer jorda i kontakt med luft, og karbon brytes ned og slippes ut som CO₂. Utslipp av metan (CH₄) og lystgass (N₂O) inngår også i det nasjonale klimaregnskapet.

Ifølge Nibio kan dagens metode gi for høye anslag for CO₂-utslipp fra dyrket myr. Dette reiser spørsmål om hvor godt de rapporterte utslippene gjenspeiler faktiske forhold i ulike deler av landet, særlig der grunnvannstanden er høy.

– Det betyr ikke at dyrket myrjord ikke slipper ut klimagasser, men at nivåene kan være lavere enn det som tidligere er lagt til grunn i store deler av landet, sier forsker Junbin Zhao ved Nibio.

Testet ut 50 steder

I dag beregnes utslippene ved hjelp av såkalte Tier 1‑utslippsfaktorer fra FNs klimapanel (IPCC). Dette er standardverdier som brukes når land mangler detaljerte nasjonale målinger.

Metoden er enkel å bruke, men tar i liten grad hensyn til lokale forhold som klima og grunnvannsnivå.

I studien har forskerne brukt en prosessbasert modell som simulerer samspillet mellom jord, planter, vann og klima. Modellen er kalibrert mot målinger fra to norske myrområder - ett i Vest‑Norge og ett i Finnmark – og deretter brukt til beregninger på 50 steder i landet i perioden 2001–2022.

Resultatene viser at grunnvannstanden er den klart viktigste faktoren for utslippene.

Kan påvirke klimatiltak

Overvurderingen av utslippene fra dyrket myrjord mener Nibio-forskerne også kan føre til at mulighetene for å kutte utslipp fremstår feil. Det kan gjøre det vanskeligere å vurdere hvilke klimatiltak som faktisk gir best effekt.

– Mer presise beregninger vil gjøre det mulig å lage mer målrettede klimatiltak. Da kan innsatsen rettes mot områdene med høye utslipp, i stedet for å bruke de samme tiltakene overalt – også der utslippene er lave, sier forsker og medforfatter Christian Wilhelm Mohr.

Berører ikke nedbygging av myr

Bruk av myr er omstridt i Norge. Stortinget venter fortsatt på regjeringens lovforslag om et generelt forbud mot nedbygging av myr.

Den nye studien fra Nibio om dyrket myr har ingen konsekvenser for beregningene av utslipp fra myr som bygges ned.

– Når myr med organisk jord bygges ned, benyttes en annen metodikk. Ved utbyggingsformål hvor myrjorda fjernes beregnes dette som et umiddelbart utslipp. Det betyr at alt karbon lagret i myrjorda som fjernes regnes om til et umiddelbart utslipp av CO₂, forklarer forskningssjef Gunnhild Søgaard i Nibio til Plan.