Nibio: Klimautslippene fra myr kan være sterkt overvurdert

Dyrket myr regnes som en vesentlig kilde til klimagassutslipp i Norges rapportering til FNs klimakonvensjon. En ny studie fra Nibio, den statlige forskningsinstitusjon som er underlagt Landbruks- og matdepartementet, viser imidlertid at dagens beregningsmetode kan overvurdere CO₂‑utslippene, særlig i områder med relativt høy grunnvannstand.

Studien viser også at klima påvirker utslippene. I varmere deler av landet, med lengre vekstsesong, kan planteopptak av CO₂ delvis kompensere for utslipp fra jorda.

Dermed kan samme jordtype gi ulike utslipp avhengig av hvor i landet den ligger.

– Dette viser hvor vanskelig det er å bruke én felles utslippsfaktor for hele landet, sier forskningssjef Gunnhild Søgaard i Nibio i en pressemelding.

Forskerne bak studien understreker at funnene ikke betyr at standardmetoden for å beregne utslipp er «feil», men at den er grov og innebærer stor usikkerhet.

Endrer regnestykkene

Organisk jord dekker mindre enn ni prosent av Norges landareal, og rundt 65.000 hektar brukes i dag som dyrket mark. Utslippene fra disse arealene er beregnet til over 2 millioner tonn CO₂‑ekvivalenter årlig. Det er på nivå med utslippene fra rundt 400.000 fossilbiler, skriver Nibio i en pressemelding.

Myrjord inneholder store mengder karbon som er lagret over lang tid. Når myr dreneres til jordbruksformål, kommer jorda i kontakt med luft, og karbon brytes ned og slippes ut som CO₂. Utslipp av metan (CH₄) og lystgass (N₂O) inngår også i det nasjonale klimaregnskapet.

Ifølge Nibio kan dagens metode gi for høye anslag for CO₂-utslipp fra dyrket myr. Dette reiser spørsmål om hvor godt de rapporterte utslippene gjenspeiler faktiske forhold i ulike deler av landet, særlig der grunnvannstanden er høy.

– Det betyr ikke at dyrket myrjord ikke slipper ut klimagasser, men at nivåene kan være lavere enn det som tidligere er lagt til grunn i store deler av landet, sier forsker Junbin Zhao ved Nibio.

Testet ut 50 steder

I dag beregnes utslippene ved hjelp av såkalte Tier 1‑utslippsfaktorer fra FNs klimapanel (IPCC). Dette er standardverdier som brukes når land mangler detaljerte nasjonale målinger.

Metoden er enkel å bruke, men tar i liten grad hensyn til lokale forhold som klima og grunnvannsnivå.

I studien har forskerne brukt en prosessbasert modell som simulerer samspillet mellom jord, planter, vann og klima. Modellen er kalibrert mot målinger fra to norske myrområder - ett i Vest‑Norge og ett i Finnmark – og deretter brukt til beregninger på 50 steder i landet i perioden 2001–2022.

Resultatene viser at grunnvannstanden er den klart viktigste faktoren for utslippene.

Kan påvirke klimatiltak

Overvurderingen av utslippene fra dyrket myrjord mener Nibio-forskerne også kan føre til at mulighetene for å kutte utslipp fremstår feil. Det kan gjøre det vanskeligere å vurdere hvilke klimatiltak som faktisk gir best effekt.

– Mer presise beregninger vil gjøre det mulig å lage mer målrettede klimatiltak. Da kan innsatsen rettes mot områdene med høye utslipp, i stedet for å bruke de samme tiltakene overalt – også der utslippene er lave, sier forsker og medforfatter Christian Wilhelm Mohr.