Arkitekt Wenche Selmer og rikdommen i det enkle

De norske hyttene og trehusene står igjen som selve arven etter arkitekt Wenche Selmer. Hun dyrket idealet om et rikt liv med enkle midler, og perfeksjonerte ideen om den norske hytta: nøktern, nyttig og tilpasset stedet.

Onsdag fikk pressen se utstillingen. Fra 7. mai er den åpen for alle interesserte.

– Med et nøkternt formspråk og et klart blikk for stedet, menneskene og materialene bygde hun bro mellom tradisjon og modernitet og flere generasjoner av norsk arkitektur. Vi er stolte av å løfte fram Wenche Selmer, sier Nasjonalmuseets direktør Ingrid Røynesdal.

Hyttene vokser

Spørsmålet Hva kan du unnvære? er også utstillingstittelen. Selmer stilte gjerne spørsmålet til klientene sine. Hun var arkitekt for enkelhet og måtehold i god trearkitektur, tilpasning til naturen og med omtanke for menneskene som skal bo i bygningen.

Utstillingen viser også fakta som forteller at vi unnværer mindre og mindre:

• 1983: Norge har 295.000 fritidsboliger, gjennomsnittsstørrelsen er 63,0 kvadratmeter

• 2025: 451.304 fritidsboliger, størrelsen er økt til 98,9 kvadratmeter i snitt

Joakim Skajaa og Martin Braathen er kuratorer for utstillingen.

– Wenche Selmer beskrives som en «motvekt» til den voldsomme hytteutbyggingen – i hvilken grad tror du utstillingen med tilhørende formidlingsvirksomhet vil påvirke nordmenns holdninger til hytta?

Slik svarer seniorkurator arkitektur Joakim Skajaa:

– Jeg håper vi klarer å formidle at Wenche Selmers ideer om rikdommen i det enkle kan være interessant for mange. Hun sa jo selv også at dette ikke bare handler om hytter, men at lærdommene kan tas med når man lager permanente boliger. Vi tror jo mange bekymrer seg både for eget forbruk og nedbyggingen av naturen, samtidig som mange ønsker seg enklere og mer meningsfulle liv. Selmer har jo ikke svar på alt dette, men vi tror mange vil finne noe de kan la seg inspirere av. Formidlingsprogrammet vil utvide den diskusjonen med ulike perspektiver.

Formidlingsprogrammet inneholder arkitekturverksteder for barn og voksne, flere vandringer, blant annet til kunstnerboligene ved Edvard Munchs atelier på Ekely, et av Wenche og Jens Selmers (1911-1955) første samarbeidsprosjekter. 30. september foredrar biologiprofessor Dag O. Hessen om hyttelivet til filosofene Peter Wessel Zapffe og Arne Næss: Hva kan den enkle hytta lære oss om bærekraft og livskvalitet i dag?

27. mai utgis en litterær og arkitekturfaglige publikasjon med bidrag fra blant andre forfatter Amalie Kasin Lerstang og arkitektene Beate Hølmebakk og Jan Olav Jensen.

Produktiv og nytenkende

Gjennom tegninger, fotografier og fortellinger viser utstillingen fram en praksis hvor natur, nøysomhet, trehustradisjon og moderne arkitektur møtes.

Vi spurte kurator Skajaa om hva som har vært overraskelsene i arbeidet med utstillingen. Han trekker fram flere:  

– Hennes store produksjon, selv om hun drev et lite kontor der hun tegnet det meste selv. Fra studentarbeidene på begynnelsen av 1940-tallet til de siste hyttene på 1990-tallet holder hun fast ved sine undersøkelser av de enkle boligene og lykkes med å bygge mange prosjekter som er særdeles gjennomarbeidede og interessante. 

Joakim Skajaa ser på Selmers hytter som både «norske» og stedbundne, men i arbeidet med utstillingen er han også blitt mer oppmerksom på en annen side:  

– Hyttene hennes kan også ses på som ganske nytenkende forsøk på en moderne arkitektur. Den første hytta, som ser ut omtrent slik som skogskoier så ut etter krigen, er en meget moderne konstruksjon med et åpent plan der de ulike rommene flyter inn i hverandre. Det samme kan man si om de enkle hyttene på Sørlandet. De er basert på hennes egne studier av den lokale byggeskikken, men denne kombinasjonen av samtidige ideer og lokal byggeskikk fremstår for meg som moderne og ganske spesiell. Så for meg har det kanskje endret seg sånn under arbeidet med utstillingen at jeg ser på ideene og utfordringene med hyttearkitekturen som mer generelle og ikke så spesielle for Norge. 

Inspirert inspirator

Når du går gjennom Lyshallen i Nasjonalmuseet, kommer du tettere på Wenche Selmer. Gjennom tegninger, fotografier og fortellinger trer det fram en praksis hvor natur, nøysomhet, trehustradisjon og moderne arkitektur møtes.

Wenche Selmer var inspirert av Knut Knutsen (1903-1969) og den finske Alvar Aalto (1898-1976). Samtidig har hun selv vært til inspirasjon for mange andre:

– Vi viser i utstillingen hvor viktig Selmer har vært som lærer for generasjonen som gikk på arkitekthøgskolen på 1970- og 80-tallet. Carl Viggo Hølmebakk var hennes student og underviste sammen med henne. Jan Olav Jensen var også hennes elev, og det var også Beate Hølmebakk som sammen med Per Tamsen har laget utstillingsarkitekturen i utstillingen. Hun  var hun nok en lærer som var viktig for mange av studentene, hun var en kvinnelig lærer i en tid der det ikke var så mange av dem. Og hun var en som var opptatt av håndverk, materialer, detaljer og bygninger i en tid da mange vendte interessen mot arkitekturens uttrykksformer og fasader og historiske referanser, forteller Joakim Skajaa. 

Utstillingen bygger i stor grad på tegninger og foto fra Selmer-familiens arkiv, hvor mye ikke har vært vist før. Det inkluderer blant annet Wenche Selmers håndskrevne forelesningsmanus fra arkitekthøyskolen.