Oslo og Bergen satser videre på statlig spleiselag for bedre levekår
14 utsatte områder har avtaler med staten om områdesatsinger for bedre levekår. Nå skal Oslo og Bergen fornye avtalene med staten. Barn og unges levekår er prioritert høyest i våre to største byer.
Staten har i dag avtaler med Oslo, Bergen, Drammen, Stavanger, Trondheim, Sarpsborg, Fredrikstad, Kristiansand, Skien, Gjøvik, Halden, Indre Østfold, Larvik og Tromsø.
Når regjeringen ønsker å gå videre med satsingen, forventer jeg at nivået som et minimum opprettholdes
Hovedpoenget for staten er å bidra med midler til områder der levekårsutfordringene er store. Målet er å styrke sysselsettingen, bedre oppvekst- og nærmiljøer og utvikle mer treffsikre kommunale tjenester. Levekårsutfordringene kan inkludere voksne uten arbeid eller med lavt utdanningsnivå, barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, ungdom som ikke fullfører videregående opplæring, eller familier med kort botid i Norge.
Avtalene med Oslo og Bergen utløper i år og det skal forhandles om nye avtaler fra 2027.
– I Oslo ønsker vi særlig å styrke arbeidet med å øke sysselsettingen i levekårsutsatte områder. Samtidig er det viktig for meg at kommunene skal ha handlingsrom til selv å definere hva som er viktigst for dem og hva de ønsker å prioritere som innsatsområder, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
Lang erfaring i hovedstaden
Oslo har hatt avtaler med staten om områdesatsinger helt siden 1997. Oslo sør (Holmlia, Mortensrud), Indre Oslo øst og Groruddalen er velkjente. Oppvekst og utdanning, arbeid og inkludering, nærmiljø og byutvikling og frivillighet og deltakelse er innsatsområdene som har vært løftet frem.
Staten har brukt mye penger på spleiselaget med Oslo:
Byråd for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug (V), har ansvaret for områdesatsingene i Oslo.
– Dette er langsiktig innsats, som Oslo ønsker at skal gå over de neste ti årene. Det er viktig at den får bred politisk forankring, sier hun til Plan.
Byrådet skal legge fram en sak om områdesatsinger for bystyret i løpet av høsten, slik at en ny avtale kan tre i kraft fra 2027.
Enda tydeligere mot barn og unge
– Hva ønsker Oslo å prioritere?
– Byrådet er særlig opptatt av at vi bruker områdesatsingen til å styrke innsatsen rettet mot barn og unge, og deres muligheter til å oppleve mestring, fullføre skolen og stå godt rustet til å delta i arbeidslivet. I dette arbeidet er også sysselsetting blant deres foreldre viktig. Samtidig vil vi fortsette å jobbe for at nærmiljøene oppleves som gode og trygge steder å bo og vokse opp, sier Ferskaug.
Hun er glad for at regjeringen i juni bekreftet at satsingen skal videreføres.
– Oslo trenger fortsatt områdesatsinger. Når regjeringen ønsker å gå videre med satsingen, forventer jeg at nivået som et minimum opprettholdes. Jeg er glad for at forhandlingene nå endelig kan starte opp, det blir spennende å meisle ut neste kapittel av områdesatsingene i Oslo.
Bergen: Endringer tar tid
Bergen startet opp sine områdesatsinger i samarbeid med staten i 2019. De tre siste årene, perioden 2024-2026, har vår nest største by totalt blitt tildelt snaue 57 millioner kroner over statsbudsjettet, noenlunde likt fordelt over de tre årene.
Byutviklingsbyråd Eivind Nævdal-Bolstad (H) har det politiske hovedansvaret:
– Vi ser frem til forhandlingene med staten om en ny avtaleperiode, og er glad for at staten også ser på områdesatsing som et viktig virkemiddel for storbyene, sier han til Plan.
Nævdal-Bolstad regner med at forslaget til ny avtale for Bergen blir behandlet av bystyret i løpet av høsten og at en ny avtale signeres mot slutten av året.
Byutviklingsbyråden understreker at varigheten på avtalen er viktig.
– For Bergen er det viktig å synliggjøre at det tar tid å oppnå varige endringer. En utvidet avtaletid vil gi et betydelig bedre handlingsrom for å imøtekomme ambisjonene om tjenesteutvikling og innovasjon som en del av områdesatsingen.
Gode grep virker
Bergen har i dag områdesatsinger i levekårssonene Loddefjord, Olsvik, Solheim og Slettebakken, som ligger Laksevåg og Årstad bydeler.
– Vi ønsker å fortsette med flere av de gode grepene kommunen har arbeidet med i siste avtaleperiode, sier Eivind Nævdal-Bolstad – og trekker frem utvikling av gode nærmiljøkvaliteter og et ekstra fokus på skole som eksempler.
Bergen er Norges nest største by og vi har forventninger om at bevilgningene i ny avtale vil gjenspeile dette
– I ny avtaleperiode vil vi prioritere innsats for barn og unge, bedre levekår og økt deltakelse i arbeid og samfunn, sammen med utvikling av gode nærmiljøer og fysiske omgivelser. Vi ønsker også å ha et større fokus på eldre enn tidligere.
Han mener områdesatsingene i Loddefjord og Olsvik viser at områdesatsing er et godt virkemiddel for tjenesteutvikling.
– Derfor er vi opptatt av at en ny avtale bør gi økte og forutsigbare rammer som står i forhold til dette oppdraget. Vi mener at en reforhandlet avtale også må involvere flere departementer der dette er relevant. Bergen er Norges nest største by og vi har forventninger om at bevilgningene i ny avtale vil gjenspeile dette.
Krevende endringer
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran understreker at spleiselaget med kommunene om ekstra innsats, ifølge evalueringene så langt, gir gode effekter, spesielt til å utløse lokal utviklingskraft og innovasjon.
Samtidig viser evalueringene at det er krevende å endre levekår, og at dette forutsetter innsats som også retter seg mot større, strukturelle utfordringer utover det områdesatsingene alene kan løse.
– Jeg ser fram til en god dialog med kommunene og relevante departementer. Sammen skal vi bidra til å gjøre våre byområder til enda bedre steder å bo og vokse opp og gi våre innbyggere enda bedre tjenester, sier Skjæran.