Ombruk av bygg starter med å anerkjenne verdiene som allerede finnes
Nå er vinneren av Statens arkitekturpris kåret. Den gikk til et godt ombruksprosjekt; et sykehjem i Drøbak som er bygget om til boliger.
Debatt
Nina E. Eidem er leder av Bygg og Bevar.
PLAN/DEBATT. Grande sykehjem fra 1960-tallet er bygget om til 28 leiligheter. Nå er prosjektet Grande Panorama hedret med Statens arkitekturpris.
Dette er et altfor sjeldent eksempel på et godt ombruksprosjekt. Det er jo slik at det mest bærekraftige bygget, er det som allerede står. Likevel rives brukbare bygg, andre bygg blir stående tomme, mens næringen helst vil bygge nytt.
Vi skal heller ikke glemme klima- og miljøaspektet. Bygge- og anleggsnæringen står for nær 15 prosent av landets klimagassutslipp og en fjerdedel av avfallet. Klimaregnskapet blir ikke bedre av at det hver dag rives rundt 30 bygg i Norge.
Nybyggkulturen sitter dypt
Byggenæringen har i mange tiår vært innrettet mot nybygg. Prosesser, kontrakter, utdanning, teknologi, regelverk og økonomiske modeller er utviklet for å starte med blanke ark. Et nytt bygg gir forutsigbarhet, rene kalkyler og tydelige ansvarsforhold. Rehabilitering og transformasjon innebærer mer usikkerhet: Skjulte mangler, gamle materialer, unntak fra gjeldende regler og mer komplekse prosesser. For byggherrer og entreprenører fremstår nybygg ofte som både tryggere og mer lønnsomt.
Men i virkeligheten representerer ethvert eksisterende bygg én eller flere verdier:
Økonomisk verdi – bygg inneholder store mengder materialer og energi som allerede er investert, og som kan fornyes og oppgraderes med lavere kostnad enn nybygg.
Funksjonell verdi – bygg som fortsatt kan løse de oppgavene de ble reist for, med enkle tilpasninger, eller nye oppgaver med litt større endringer.
Bærekraftig verdi – ved å rehabilitere og transformere et bygg er klimagevinsten større enn ved å bygge nytt, fordi man unngår riving, avfall, samt produksjon og transport av nye materialer.
Håndverksmessig verdi – eldre bygg kan ha høyere håndverksmessig kvalitet og mer solide materialer enn de som brukes i dag. De har ofte også lenger levetid.
Kulturhistorisk og arkitektonisk verdi – bygg som forteller historier og representerer estetiske verdier det er verdt å ta vare på.
Sosial verdi – bygg som er en del av et etablert nabolag og skaper miljø og identitet for beboere og brukere.
Så, hva skal til for å få fart på ombruken og gi en næring i krise nye muligheter?
Hvorfor går utviklingen så sakte?
Næringen selv har satt seg ambisiøse klimamål og sier ofte at «det meste allerede er bygget». Så, hva skal til for å få fart på ombruken og gi en næring i krise nye muligheter?
Økt bevissthet: Huseiere, eiendomsutviklere og håndverkere må lære å se og å verdsette kvalitetene i byggene vi har.
Kompetansebygging: Arkitekter, ingeniører og håndverkere må utdannes i å lese, analysere, utvikle, prosjektere og istandsette eksisterende bygg.
Endrede rammebetingelser: Offentlige krav, støtteordninger og finansieringsmodeller må legge til rette for at ombruk blir mer attraktivt.
Nye arbeidsprosesser: Prosjektene må starte ute i byggene, ikke på tegnebrettet. Den faktiske bygningsmassen må være utgangspunktet for planlegging og prosjektering, og håndverkerne må tidligere inn, som både rådgivere og utførende.
Utvikle nye forretningsmodeller. Nye kontraktsformer som belønner ombruk, transformasjon og oppgradering må utvikles. Myndighetene må ta ansvar for at rammebetingelsene og de økonomiske insentivene legges til rette, slik også ekspertutvalget for en mer sirkulær økonomi har foreslått.
Stille tydeligere krav: Eiendomsutviklere og byggherrer må stille krav til materialgjenvinning og ombruk.
Er det markedet eller næringen som er umoden?
Markedet etterspør stadig mer bærekraft, samfunnsansvar og unike bygg. Samtidig står byggenæringen midt i en krise med lav nybyggaktivitet. Slike kriser kan være sterke drivere for omstilling.
Skal mulighetene i et voksende ROT-marked (rehabilitering, ombygging og tilbygg) utnyttes og byggenæringen bli mer bærekraftig, må perspektivet endres fra å se på eksisterende bygg som et problem til å se dem som en ressurs.
Næringen bør aktivt utvikle en kultur hvor ombruk og transformasjon er hovedregelen. Kanskje må næringen som skal transformere eksisterende bygg, også transformere seg selv?