De mest rasutsatte fylkene krever mer penger til sikring og ny teknologi

Gruppa ble stiftet under Nasjonal rassikringskonferanse i Tromsø 14. mai 2001. Bak sto – og står – de åtte mest rasutsatte fylkene i Norge: Vestland, Rogaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Innlandet.

Fra lokalpolitikk til beredskap

Rassikringsgruppas mandat har siden oppstarten vært å sette rassikringsproblematikken på den politiske dagsorden, og øke midlene som skal brukes på rassikringstiltak.

Slik oppsummerer Nasjonal rassikringsgruppe selv endringene gjennom 25 år i en perssemelding:

«Da gruppen ble stiftet, var rassikring i stor grad et lokalt anliggende. I dag handler trygge veier om mer enn fremkommelighet. Det handler om beredskap, sikkerhet og liv og helse. Rassikringsgruppen fortsetter å være en stemme for næring og samfunn rundt om i hele landet. Spesielt for de som lever med uroen ras og rasfare skaper i hverdagen langs fylkes- og riksvegnettet i Norge.»

— Vi har bidratt til å endre hvordan Norge ser på rassikring. Det er ikke lenger bare et spørsmål om veistandard, men om samfunnssikkerhet og samfunnsutvikling, sier leder Randi Walderhaug Frisvoll i Nasjonal rassikringsgruppe.

Hun viser til disse resultatene:

• Rassikring i dag er en del av Nasjonal transportplan
• Fast post til fylkesveiene i statsbudsjettet
• Kunnskapsgrunnlaget om rasfare er betydelig styrket
• Flere store rassikringsprosjekter er gjennomført over hele landet
• Temaet har fått økt politisk oppmerksomhet og bredere forankring

Mye gjenstår fortsatt

Mange av de mest rasutsatte strekningene har blitt sikret de siste 25 årene. Klimaendringer gir økt rasfare, og behovet for sikring er større enn noen gang. Kartlegginger viser et betydelig etterslep, særlig på fylkesveinettet.

— Vi markerer 25 år med stolthet over det som er oppnådd, men også med en klar erkjennelse av at arbeidet langt fra er ferdig, sier Walderhaug Frisvoll.

Nasjonal rassikringsgruppe har hentet erfaringer fra land med tilsvarende skredutfordringer som Norge. På disse studieturene har det også vært med fagfolk fra Norge for å sikre god kunnskapsutveksling. Gruppen har sett ulike løsninger for rassikring i praksis og tatt med seg kunnskap som senere er brukt her hjemme. 

– I Sveits så vi hvordan fanggjerder var brukt langs veiene, noe som på den tiden var lite utbredt i Norge. Nå er det et ganske vanlig rassikringstiltak å se langs norske veier, sier Walderhaug Frisvoll. 

Erfaringene fra Canada har også hatt stor betydning, der skredvarsling og kontrollert utløsning av skred brukes som alternativer til kostbare tunnelløsninger. Slike alternative og rimeligere tiltak har blitt brukt i større grad, også i Norge. 

– Dette bidrar til å redusere risikoen for liv og helse på en effektiv måte. Dette ønsker vi å se mer av, sier Walderhaug Frisvoll. 

Nasjonal rassikringsgruppe har også vært en pådriver for å ta i bruk ny teknologi.

Gruppa tar til orde for:

• En kraftig opptrapping av bevilgninger til rassikring
• Et nasjonalt løft for fylkesveiene
• Økt satsing på bruk av ny teknologi og innovasjon
• Et tettere samarbeid mellom stat og fylkeskommunene

– Dersom vi skal lykkes med å skape sikre samfunn og trygg fremkomst for alle de som ferdes langs veiene våre, må vi fortsette å utvikle ny teknologi og kunnskap. Finansiering til dette må komme i tillegg til ordinære skredsikringsmidler. Dette vil være avgjørende for å møte framtidens utfordringer og sikre trygge lokalsamfunn i hele landet, sier Walderhaug Frisvoll.