Teknologirådet hardt ut mot norsk datasenterpolitikk:  Ingen har vurdert samfunnsnytten

Teknologirådet la mandag fram sin rapport om datasenterutbyggingen i Norge. Den maler et dystert bilde. Det regjeringsutnevnte rådet finner blant annet at:

• Datasentrenes tilknyttede kapasitet i strømnettet er sjudoblet siden 2019, og køen av nye prosjekter er over åtte ganger så stor som det som er tilknyttet.

• Lokal verdiskaping er høy under bygging, men liten i driftsfasen.

• Utenlandsk eierskap dominerer – og det gir ikke automatisk norsk kontroll at et anlegg ligger i Norge.

• Nesten ingenting av overskuddsvarmen som blir produsert, utnyttes.

• Arealbruken er enn så lenge liten, men den øker – og det er ingen samlet nasjonal oversikt over nedbygging av arealer for å gi plass til nye sentre.

– Så langt har ingen vurdert om veksten i datasentre er i samsvar med målene vi har for samfunnet, oppsummerer Teknologirådets direktør Tore Tennøe.

Utenlandsk eierskap

I regjeringens datasenterstrategi fra 2025 heter det at målet er å tiltrekke seg datasentre som i tillegg til å skape arbeidsplasser styrker beredskapen i fred, krise og krig. De skal også være bærekraftige.

Likevel er det i stor grad utenlandske aktører som driver med skylagring og KI-tjenester fra datasentrene, og som står for mesteparten av utbyggingen i Norge. Pengene forlater i stor grad landet etter byggefasen, slår rådet fast.

Rundt 90 prosent av datasenterkapasiteten i Norge er eid eller kontrollert fra utlandet. Fire eiere står for om lag to tredjedeler av den tilknyttede kapasiteten: Straitdeer/Bitdeer (Singapore), Green Mountain (Israel), Google (USA) og Polar/Cowa (Storbritannia, Cayman-øyene, Sveits og USA), opplyser Teknologirådet.

De driver ifølge rådet «hovedsakelig med opptrening av KI-modeller, drift av maskinvare for drift av egne eller andres globale tjenester og kryptoutvinning».

Manglende nyttevurdering

Et typisk datasenter som er på rundt 80 prosent av størrelsen av det Google har i Skien, kun vil ha rundt 50 fast ansatte etter at det er ferdig bygget, sier Tennøe til NTB.

– Selve tjenesten til Google som driftes fra Skien, den skattes ikke i Norge, det tas ikke ut inntekt i Norge. Det hele skjer praktisk talt ikke i Norge, i økonomisk forstand, sier han.

Nettkapasiteten som tildeles i Norge, baseres på modenhetskriterier som finansiering, at utbygger har et sted å bygge og muligheten til å bygge raskt.

– Dette favoriserer datasentre, og samfunnsnytten som gis tilbake, vurderes ikke, sier Tennøe, som omtaler driften som «veldig energitørste virksomheter».

Tar til orde for kursendring

Rådets oppgave er å gi råd til norske folkevalgte om teknologispørsmål, men rapporten sier ikke noe om hvilken kurs norsk datasenterpolitikk bør ta. En ny rapport med anbefalinger til regjering og storting ventes senere i høst.

Tennøe sier politikerne må tenke på hvilke datasentre som får forrang.

– Veksten i datasentre er så kraftig, og det er ikke i samsvar med målene vi har i samfunnet. Vi må finne en ny måte å regulere og prioritere dette på, sier Tennøe.

Det trengs en kursendring, slår han fast. Spørsmålet er hvordan det skal se ut.

Løsninger som har vært diskutert, er blant annet konsesjoner og at man ikke fokuserer på selve næringen, men heller på strømnettet.

– Det må gjøres på en god måte som fremmer de gode datasentrene, som er en veldig viktig infrastruktur i samfunnet vårt, understreker Tennøe.

Regjeringen har varslet grep

Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) varslet innstramminger for næringen på tampen av forrige uke.

– Datasenternæringen må forberede seg på at forventningene og kravene fra samfunnet kommer til å øke. Det kan for eksempel være økte krav til lokal verdiskaping i Norge, sa Micaelsen til NRK.

Regjeringen legger opp til en stortingsmelding, men vurderer også tiltak på kort sikt, sa statsråden.

Overordnet er det tydelige og gode signaler, mener Tennøe. Han sier regjeringen antyder at den vil ha bedre kontroll med veksten og på hva sentrene bidrar med til samfunnet, og at politikken skal vurderes i sammenheng med digital suverenitet.

– Og så er det bra at han vil ha med Stortinget. Da får man et stabilt, forutsigbart grunnlag for industrien.

Et skår i gleden er det imidlertid:

– Stortingsmeldingen skal komme neste høst, den skal behandles i Stortinget. Vi kan ikke vente to år på ny politikk. Så den diskusjonen vi må ha, er hva vi skal gjøre i mellomtida.