En hyllest til Samplan – flaggskipet for etter- og videreutdanning i planlegging

Henning Berby er fagleder for plan i KS og er en sentral fagperson innen kommunal og regional planlegging. Han er også initiativtaker til KS’ FoU‑prosjekter på planområdet. Berby er medlem av Plans redaksjonsråd.

Karoline Jacobsen Kvalvik er førsteamanuensis med spesialkompetanse innen samfunnsplanlegging, regional planlegging og planstrategi. Hun er tilknyttet både NORCE og UiT – Norges arktiske universitet. Jacobsen Kvalvik er medlem av Plans redaksjonsråd.

KOMMENTAR: Samfunnsplanlegging står i dag ovenfor komplekse utfordringer, alt fra klimaomstilling og demografiske endringer til arealkonflikter, folkehelse og bærekraftig utvikling. Slike utfordringer kan ikke løses av en fagdisiplin alene. Som etter- og videreutdanningstilbud har Samplan samlet planleggere, byråkrater, fagpersoner og praktikere fra hele landet, på tvers av sektorer, profesjoner og forvaltningsnivåer.

Nettopp gjennom sin tverrfaglige forankring, sitt brede nasjonale nedslagsfelt og sin eksplisitte kobling mellom akademia, praksisfeltet og konsulentmiljøer, bidrar Samplan til å opprettholde og videreutvikle planfaget som et helhetlig og samfunnsrelevant fagområde.

Samplan utgjør en viktig møteplass for deltakere som representerer et bredt spekter av fagbakgrunner. Her møtes faggrupper som ikke alltid oppfattes som direkte relevante for hverandres yrkesutøvelse, men som likevel har viktige bidrag til samfunnsplanleggingen. Sosionomer, antropologer, kulturarbeidere og helsearbeidere har tatt Samplan og bidratt med perspektiver som styrker forståelsen av planlegging.

Samplan en arena der ansatte fra ulike forvaltningsnivå møtes og lærer av hverandre. Deltakere fra fylkeskommunen, kommunen, Statsforvalteren, Riksantikvaren og Statens Vegvesen har vært med å skape bredde og bidratt til økt forståelse for ulike roller, ansvar og utfordringer i planarbeidet.

Planlegging er ikke en profesjon i tradisjonell forstand, men et tverrfaglig fag- og praksisfelt som bygger på bidrag fra blant annet samfunnsvitenskap, jus, arkitektur, geografi, folkehelse, økonomi og miljøfag. Nettopp derfor spiller Samplan en avgjørende rolle som et tverrfaglig «institutt» som supplerer den enkelte utdanningsinstitusjons faglige preferanser og organisatoriske grenser. Det tverrfaglige laget som Samplan utgjør er en svært viktig tilleggskomponent til utdanningsinstitusjonene som ellers gjør en strålende jobb. En hyllest til tverrfagligheten og kanskje etter hvert transfagligheten, passer godt i en tid der komplekse samfunnsutfordringer må møtes med nettopp slike innganger.

Samplan styrker det akademiske laget ved å samle dels små, men sterke fagmiljøer som hver for seg ikke har tilstrekkelig størrelse og kapasitet til å utvikle egne robuste og tverrfaglige etter- og videreutdanningstilbud. Gjennom institusjonelle rammer skapes arenaer for faglig samspill, kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling på tvers av disipliner, institusjoner og sektorer. Dette er avgjørende for et fag som planlegging, der helhet, sammenheng og forståelse av komplekse prosesser står sentralt.

På samme måte som planfaget trenger tidsskrifter (PLAN) for å utvikle, diskutere og utfordre faget teoretisk og empirisk, trenger vi også etter- og videreutdanning som representerer bredden i planfaget. Samplan er en utdanning som har direkte kobling til praksisfeltet og erfaringsbasert kunnskap.

Et særlig fortrinn ved Samplan er rollen utdanningen har som møteplass mellom akademia og praksisfeltet, og innad i praksisfeltet. Denne koblingen er avgjørende både for fagutvikling og for kvaliteten i planleggingspraksis. Akademisk kunnskap blir utfordret og videreutviklet i møte med praksis, samtidig som kommuner, fylkeskommuner og private aktører får tilgang til oppdatert forskning, nye perspektiver og refleksjon rundt egen praksis. Slik bidrar Samplan til å redusere avstanden mellom kunnskapsproduksjon og kunnskapsanvendelse, noe som styrker både planfaget og samfunnsutviklingen som planleggingen skal tjene.

Erfaringer fra Samplan viser stor faglig og praktisk nytteverdi. Deltakerne forteller selv at kurset gir økt forståelse for kompleksiteten i samfunnsplanlegging, styrker kompetanse i bruk av teori og metoder, og gir direkte overføringsverdi til arbeidshverdagen. I tillegg trekker deltakerne særlig frem verdien av tverrfaglig læring, feltarbeid, erfaringsdeling og et sterkt faglig nettverk på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.

For at Samplan skal forbli relevant og treffsikker, må programmet samtidig være på jakt etter forbedringer og fornyelse. Planleggingen utøves i et landskap som er i kontinuerlig endring – preget av nye samfunnsutfordringer, økende kompleksitet, endrede roller og forventninger, samt press på kapasitet og kompetanse i kommuner og fylkeskommuner.

Fornyelse handler både om hva Samplan tilbyr og hvordan læringen skjer. Det betyr å fange opp nye problemstillinger i plan- og samfunnsutviklingen, styrke koblingen mellom planlegging, politikk og gjennomføring uten å bli fanget av «øyeblikkets tyranni». Samtidig handler det om å videreutvikle undervisningslæren som gir deltakerne praktisk handlingskompetanse.

Det er imidlertid viktig holde på det som gjør Samplan helt unikt: nemlig kombinasjonen av «Crème de la crème» fra akademia, feltarbeidet som gjør kurset praksisnært og rollen som nettverksbyggende arena.

Mer informasjon om Samplan finner du her (QR-KODE): https://www.ks.no/fagomrader/samfunnsutvikling/samfunnplanlegging/samplan/dette-er-samplan/