Her går plansamarbeidet så det suser

– Erfaringene er overveiende positive, sier Bård Bendik Grøtta Fanghol, daglig leder i det kommunale oppgavefellesskapet Nord-Troms Plan og Eiendom.

Målet er å samle og styrke planarbeidet i regionen, skape attraktive arbeidsplasser og levere tjenester av høy kvalitet.

Andre forsøk

Samlet sett har de seks kommunene ikke mer enn drøye 15.000 innbyggere. Avstandene er store: Det tar fire timer i bil å komme seg fra sør til nord i dette området.

Nord-Troms Plan og Eiendom er lokalisert i kommunesenteret Storslett i Nordreisa. Her sitter daglig leder Bård Bendik Grøtta Fanghol, kommuneplanlegger med en master i areal og eiendom fra Høgskolen på Vestlandet. Han har med seg tre planleggere, én boligutvikler og én samfunnssikkerhets- og beredskapsrådgiver. I tillegg deler én planlegger i hver av de seks kommunene arbeidstiden 50/50 mellom oppgavefellesskapet og kommunen de er ansatt i.

Flere av kommunene i Nord-Troms har prøvd å samarbeide om plan før. Samarbeidet startet i 2012, men havarerte i 2015. I 2019 ble det satt i gang en ny utredning, og i 2022 ble det ny oppstart og full drift for fire av kommunene fra 2023. Senere sluttet Kvænangen og Storfjord seg til.

Erfaringene etter at samarbeidet strandet i 2015, beskriver Fanghol slik:

– Problemene meldte seg raskt: Vanskelig å rekruttere fagfolk, stillinger ble stående ubesatt lenge. Konsekvensene var at planarbeidet stoppet opp, nesten ikke noe ble levert og mange prosesser måtte restartes.

Sterkere sammen

I dag er situasjonen en helt annen. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel har førsteprioritet. Vi lar Bård Bendik Grøtta Fanghol oppsummere:

• Stort og sterkt fagmiljø: – Vi fikk langt flere søkere enn før. Ingen har sluttet siden samarbeidet startet. Kompetansen økte umiddelbart. Nå har vi også kompetanse på arkitektur og folkehelse.

• Samkjørt og i tide:  – Vi leverer mye raskere og med høyere faglig kvalitet enn før. Det betyr også mindre innsigelser. Samfunnsplanen var på høring samtidig i kommunene. Nå håper vi å få til det samme med arealplanen fram mot kommunevalget i 2027.

• Samlet stemme mot sektormyndighetene: – Her er statsforvalteren, Mattilsynet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sentrale. Nå kan vi snakke for seks kommuner i samme møte.Fanghol peker også på felles IT-systemer i de seks kommunene som en stor gevinst.

Fanghol peker også på felles IT-systemer i de seks kommunene som en stor gevinst.

– Og utfordringene med samarbeidet?

– Sju kontorsteder, seks ordførere og seks kommunestyrer. Det gjør det krevende å gå i takt, men jeg mener vi har klart å løse det.

De ansatte i oppgavefellesskapet møtes seks ganger årlig fysisk, på Teams ukentlig.

– I tillegg har vi noen ekstra kontorplasser dersom noen av planleggerne i de andre kommunene ønsker å jobbe direkte med oss her, forklarer Grøtta Fanghol.

Helt nødvendig samarbeid

Hvert fjerde år siden 2004 har Kommunal- og distriktsdepartementet samlet inn data om hvordan fylkene og kommunene organiserer seg. By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved Oslo Met har gjennomført datainnsamlingen for 2024, og kartlagt utviklingen i Kommune-Norge for politisk og administrativ organisering, lokaldemokratitiltak og oppgaveløsning. Her er interkommunalt samarbeid et av punktene.

For 2024 har kommunene rapportert på 24 ulike kommunale tjenester. Plan er ikke engang synlig på lista over hva norske kommuner samarbeider mest om.

I Nord-Troms samarbeides det om flere tjenester, ikke bare planlegging.

– Vi er typiske, små distriktskommuner. Samarbeid er helt nødvendig. Det vi har fått til på planområdet brukes også som eksempel når samarbeid på andre områder diskuteres, sier Bård Bendik Grøtta Fanghol til Plan.