Ny rapport om planlegging: Kapasitet er en større utfordring enn kompetanse

På oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet har Oxford Research kartlagt kommunenes kapasitet og kompetanse til planlegging etter plan- og bygningsloven. Oppdraget har undersøkt hvordan kommunene vurderer egen kapasitet og kompetanse til å oppfylle lovkravene, og hvordan de arbeider for å øke egen kapasitet og kompetanse.

Departementet offentliggjorde utredningen 16. september, drøyt to måneder etter den ble levert. Du kan lese hele rapporten her.

Målet med utredningen er å gi regjeringen et oppdatert kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å styrke kommunenes plankapasitet og -kompetanse.

Tydelig konklusjon

Sjefsanalytiker (ph.d.) Frode Bjørgo i Kristiansand-baserte Oxford Research og hans team formulerer seg slik i sammendraget:

«Spørreundersøkelsen viser at kommunene gjennomgående opplever større utfordringer med kapasitet enn med kompetanse. De fleste vurderer egen planfaglig kompetanse som relativt god, både innenfor samfunns- og arealplanlegging, mens kapasiteten i større grad beskrives som begrenset eller middels. Dette betyr ikke at kommunene samlet rapporterer om omfattende kapasitetsmangler, men kapasitetsutfordringene framstår tydeligere enn kompetanseutfordringene, særlig til arealplanlegging og blant de minste kommunene.»

Store variasjoner

Ute i kommunene er neppe overraskelsen stor over noen av de andre konklusjonene fra rapporten. Her er to eksempler:

• «Små, mellomstore og mindre sentrale kommuner vurderer oftere egen kompetanse som svakere enn de store, og rapporterer også oftere om utfordringer med kapasitet og rekruttering. De største kommunene vurderer gjennomgående egen kompetanse som høyere, særlig innen arealplanlegging.»

• «Rekruttering framstår som en viktig del av kapasitetsutfordringen. Behovet for rekruttering vurderes som økende, men kommunene rapporterer ikke samlet om store rekrutteringsproblemer. Det oppleves likevel mer krevende å rekruttere arealplanleggere, særlig i mindre kommuner. Konkurranse fra privat sektor, små fagmiljøer, geografisk beliggenhet og knapphet i markedet trekkes fram som sentrale forklaringer.»

Mer og mer komplekst

Rapporten sammenligner dagens situasjon med en lignende kartlegging fra NISI i 2014, altså for tolv år siden. Planarbeidet beskrives som betydelig mer komplekst enn tidligere. Utfordringene er størst i små kommuner og distriktskommuner. Her er noen av dem i kortform:

• Antallet statlige krav og føringer har økt

• Ulike statlige myndigheter stiller motstridende krav

• Det kreves stadig mer dokumentasjon og utredninger

• Planprosessene blir mer omfattende og tidkrevende

Og et viktig poeng: Mange av kommunene som har svart i undersøkelsen, peker på at det ikke først og fremst er endringer i plan- og bygningsloven som har skylden for den økte kompleksiteten, men heller summen av krav innenfor områder som klima, naturmangfold, jordvern, beredskap, vannforvaltning, konsekvensutredninger og samfunnssikkerhet.

Flere beskriver situasjonen som at de «drukner i veiledere» og må bruke stadig mer tid på å dokumentere at de gjør ting riktig, fremfor å løse lokale utviklingsoppgaver.