Oslo og Bærum bremser – fortsatt tregt boligmarked

Statistisk sentralbyrås prisindeks for brukte boliger viser at boligprisene steg 0,4 prosent fra 1. til 2. kvartal 2026. Bak den svake oppgangen på landsbasis ligger betydelige geografiske forskjeller. I Oslo og Bærum falt prisene 1,3 prosent, og i Akershus uten Bærum var nedgangen 0,6 prosent. Alle øvrige delindekser viste vekst, og i Bergen, Stavanger og Trondheim steg prisene mellom 1 og drøye 2 prosent.

Den svake utviklingen er dermed konsentrert til det sentrale østlandsområdet, der større volumer av tidligere utleieboliger har vært lagt ut for salg. Forventninger om høyere boliglånsrenter trekker i samme retning, men kan neppe forklare hele spriket, ettersom slike forventninger gjelder hele landet, skriver SSB i Økonomiske analyser nr. 4, 2026.

Boligprisene har hittil i år steget i alle de store byene med unntak av i Oslo, der utviklingen er omtrent flat.

Tilbudssiden bygger seg opp

Antallet boliger til salgs har steget gjennom første halvår og er nå på om lag samme nivå som i 2024 og 2025, skriver SSB. Liggetiden er også om lag på nivå med de to foregående årene, etter å ha vært noe lavere gjennom første halvår.

Så langt i år er det lagt ut drøye 68.000 boliger for salg, mens det er registrert knappe 63.000 omsetninger. Avviket mellom antallet boliger lagt ut for salg og antallet solgte er dermed en del større enn på samme tid i fjor. Det meldes om at nedsalget av utleieboliger i Oslo vil holde seg oppe også framover, og det ligger drøyt 30 prosent flere boliger for salg på markedsplassen Finn.no enn på samme tid i fjor.

Dette taler for at tilbudssiden fortsatt vil legge en demper på prisutviklingen i hovedstadsområdet, mener SSB.

Nye boliger

Ifølge foreløpig nasjonalregnskap falt boliginvesteringene 2,2 prosent i 1. kvartal, før de vokste 1,8 prosent i 2. kvartal.

Om man ser gjennom disse kortsiktige svingningene i boliginvesteringene, kan utviklingen siden 2025 ifølge SSB beskrives som nokså flat. Samlet er det ingen tegn til at aktiviteten i næringen er i ferd med å ta seg opp, skriver statistikerne i SSB.

Nyboligsalget, som er en ledende indikator for framtidig boligbygging, har falt 17 prosent sammenliknet med samme periode i fjor og ligger nå på samme nivå som i 2023. Høye byggekostnader og krav til salgsgrad for tilgang på kreditt bremser ifølge Boligprodusentenes forening oppstarten av nye prosjekter. I tillegg reduserer lav lønnsomhet og høye renter investeringskapasiteten i næringen, heter det.

Statistisk sentralbyrå anslår nå nær nullvekst i boliginvesteringene i inneværende år. Dette er en oppjustering sammenliknet med forrige konjunkturrapport, der byrået ventet et lite fall. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at de nye nasjonalregnskapstallene for første halvår la seg litt høyere enn hva som ble lagt til grunn tidligere.

Det svake nyboligsalget, den lave lønnsomheten i næringen og et høyere rentenivå tilsier at det vil ta tid før byggeaktiviteten tar seg opp. SSB har derfor nedjustert anslagene for d kommende tre, fire årene. «For 2027 venter vi at utviklingen i investeringene vil være nokså flat. Først mot slutten av prognoseperioden ser vi for oss at veksten tiltar, med en samlet oppgang på omtrent 8 prosent», skriver SSB i sin analyse.

Oppgangen blir imidlertid ikke stor nok til at boliginvesteringene kommer tilbake til 2022-nivået før i 2029, anslår SSB.