Bærekraftig byutvikling: Rigide systemer knuser endringsviljen
«Alle» er klar over at også aktørene innen plan og bygg i Norge må endre seg for å møte klimautfordringene som ligger foran oss. Men endringsviljen knuses av systemer som rett og slett gjør det billigere og mer effektivt å fortsette i gamle spor.
Ny bok
Dette er blant temaene i boken Endringsvilje – strategi og handling for grønnere byer, som ble lansert i Oslo onsdag kveld. Bokens bidragsytere er deltidsstudenter som tar master i urbanisme ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) – og som alle har full jobb i «sektoren» ved siden av – for eksempel innen arkitektur, byggebransjen, i konsulentselskaper eller som planleggere.
Bringer ny erfaring
– Disse videreutdanningsstudentene bringer nye budskap og ny erfaring inn i akademia fra sitt eget yrkesliv. Det er svært nyttig, og viser hvor mange dimensjoner man kan jobbe langs når det kommer til klima og miljø. Boken er tydelig på at her har vi alle en jobb å gjøre, sier Gro Sandkjær Hanssen i forbindelse med boklanseringen. Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet og professor II i by- og regionplanlegging ved NMBU.
Sandkjær Hanssen har lest boken, og deltok i en panelsamtale om hvilke utfordringer som må overvinnes for å skape den endringen som «alle» mener trengs for en mer bærekraftig byutvikling:
– Det blir så tydelig at vi trenger en sterkere vilje til endring. Vilje for å ta vare på naturen. Vilje for å ta vare på markagrensen i Oslo og vilje for mer gjenbruk.
Boken belyser ifølge Sandkjær Hanssen en rekke systemfeil og peker på hvor det «lugger» mot å få til endring.
«Planleggingsparadoks»
Og det lugger mye, skal vi tro de ulike kapittelforfatterne. Det lugger så heftig, at den endringsviljen som faktisk finnes, alt for ofte møter veggen og fordunster.
Erling Dokk Holm er statsviter og samfunnsforsker. Som førsteamanuensis ved NMBU er han særlig opptatt av arkitektur og byutvikling. Dokk Holm har også lest Endringsvilje, og mener hele sektoren lider under det han kaller et «planleggingsparadoks»: Det finnes en rekke regler og forskrifter som skal sikre at alt går skikkelig for seg, at alle bygg og boliger holder en viss standard, at de er trygge å oppholde seg i og dermed blir gode steder å være.
Problemet er at det er så mange regler at de kan virke mot sin hensikt.
– Vi får dermed mange ikke-planlagte effekter som følge av reglene, framholder Dokk Holm. Et eksempel er at gjenbruk og transformasjon blir særdeles komplisert og vanskelig å få til. Ja, det er faktisk slik at det ofte er mye billigere – og tryggere – å rive og bygge nytt, enn å transformer og gjenbruke eldre bygninger.
Plan- og bygningsloven er laget for å bygge på jomfruelig mark. Det gjør at alle reglene lett «krasjer i hverandre» dersom man skal gjenbruke eller transformere en bygning
– Jeg reiser mye rundt i Norge. Det å se at bygninger ikke er i bruk, gjør folk lei seg, påpeker Erling Dokk Holm.
Tomine Duller har skrevet et av kapitelene i boken. Hun jobber til vanlig som prosjektleder for byutvikling i Obos, og kan bekrefte utfordringen Dokk Holm beskriver:
– Fra en utbyggers perspektiv er transformasjon kjempeskummelt. Det er så mange regler og så lett å trå feil. Og ja, transformasjon blir ofte dyrere enn å bygg nytt, forteller hun.
«Systemuro»
Gro Sandkjær Hanssen kaller det «systemuro».
– Plan- og bygningsloven er laget for å bygge på jomfruelig mark, sier hun. Det gjør at alle reglene lett «krasjer i hverandre» dersom man skal gjenbruke eller transformere en bygning, sier hun. – Vi bør komme dit hvor transformasjon er hovedregelen, og det å bygge nytt blir unntaket, sier Sandkjær Hanssen.
Men både hun og de andre paneldeltakerne erkjenner at det vil ta mange år før vi kommer dit.
Det å se at bygninger ikke er i bruk, gjør folk lei seg
Så, hvem bør omstille seg først? Hvem må gå foran hvis vi skal nå målet om å skape grønnere byer, ville møteleder Thomas Cook fra AHO vite.
– Vi må alle gjøre en endring, mener de fleste.
– Innbyggerne og fagfolkene må si fra og bidra med kunnskap, slik at politikerne kan ta grep, er et budskap som mange nikker seg enig i.
– Vi, dere, ekspertene må formidle kunnskap og spille politikerne gode, slik at de kan ta bedre beslutninger, sier Bjørg Sandkjær Hanssen.
Alle er med andre ord skjønt enige om at det er de politiske beslutningstakerne som må gå foran dersom man skal klare å skape endring. Erling Dokk Holm er også helt enig i det:
– Ja, de som har beslutningsmakt må endre seg først. – Men hvordan vi skal få til det, er et annet spørsmål. Jeg vet ikke. Vi trenger lederskap, sier han.
