Statsbudsjettet 2027
Prioriterer flere boliger og raskere planlegging
Kommunalminister Bjørnar Skjæran vil ha fart på arealplanleggingen, bygge flere boliger og gjøre det enklere og mer lønnsomt for kommunene å slå seg sammen.
Det er tre hovedpunkter fra nøkkelstatsråden for alle som arbeider med kommunal planlgging. Så blir hovedspørsmålet om kommunene får ressursene de mener skal til for å gjennomføre den omstillingen regjeringen ønsker seg.
Statsråd Bjørnar Skjæran varsler 2,6 milliarder kroner mer i frie midler til kommunene og 600 millioner mer til fylkeskommunene.
– Mange kommuner vil fortsatt få det stramt neste år og må fortsette omstillingsarbeidet, slår kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) fast.
Så skal det selvsagt forhandles om budsjettet. Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS varsler allerede «at det er mange på Stortinget som nå vil ønske å styrke kommuneøkonomien ut over det regjeringen legger opp til».
– Mange kommuner og fylkeskommuner hadde håpet på et budsjett som i større grad tok innover seg de omfattende utfordringene sektoren står i, sier hun.
Hva mangler?
Plan har sett på hva forslaget til statsbudsjett for 2027 betyr for planlegging ute i kommunene. Det handler jo også om hva som ikke står i statsbudsjettet.
Her er et helt konkret eksempel, der mange nok hadde forventninger:
Ingen stor satsing på kommunal plankapasitet, etterlyst av mange kommuner og i regjeringsbestilt utredning.
Mer å hente på sammenslåing
Regjeringen vil erstatte dagens søknadsbaserte ordninger med nye som er mindre byråkratiske når kommuner ønsker å slå seg sammen.
– Kommuner som vurderer sammenslåing, trenger forutsigbare ordninger. Vi foreslår derfor tre nye ordninger som støtter opp under lokale prosesser, uten krav til omfattende saksbehandling og med minimale krav til søknad og rapportering, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding.
Overfor NTB understreker Skjæran at regjeringen ikke har satt et mål på hvor mange sammenslåinger, eller hvor mange kommuner, den ønsker i Norge.
Dette er de tre forslagene:
Dagens støtte til informasjon, innbyggerhøring og utredning av sammenslåing slås sammen (!) til ett tilskudd på én million kroner per kommune.
Det etableres et standardisert modell for delvis kompensasjon av engangskostnader. Tilskuddet blir utbetalt automatisk etter at sammenslåingen er vedtatt.Minstebeløpet er på 40 millioner kroner for to kommuner som slår seg sammen. Beløpet øker med antallet kommuner som inngår i sammenslåingen, også om den nye kommunen får mer enn 20 000 innbyggere.
Kommuner som slår seg sammen vil også få et standardisert oppstartstilskudd, som blir utbetalt automatisk året før sammenslåingen trer i kraft. Tilskuddet øker med antallet kommuner som inngår i sammenslåingen, og dersom den nye kommunen får mer enn 20 000 innbyggere.
Forenkler boligbyggingen
Målet om 130 000 nye boliger innen 2030 står fast. Oppskriften fra departementet er å lempe på byggekravene, forbedre bruken av eksisterende bygg, sørge for et mer velfungerende leiemarked, sammenslåingen av Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet fra 1. januar 2027 og videreføring av Husbankens låneramme på 34 milliarder kroner.
Ikke alt i statsbudsjettet er nytt. 61 millioner kroner til det nye Bolig- og bygningsdirektoratet, som oppstår fra 1. januar 2027 som følge av sammenslåingen av Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet. Pengene skal blant annet bidra til å forenkle prosessene for boligbygging og styrke kunnskapen om boligbygging.
Regjeringen har tidligere i år lagt 50 millioner kroner på bordet for å gjøre plan- og byggesaksprosessene digitale. Nå kommer det 10 millioner til det nye direktoratet for å forenkle og forbedre boligbyggingsprosessene.
– Potensialet for innsparinger i kommunene og byggenæringen er på 1,4 milliarder kroner i 2032, men da må vi sikre at kapasiteten til å forenkle regelverket blir styrket, og gi kommunene den veiledningen de trenger. Det er nettopp det de ti millionene skal gå til, sier Skjæran.
Han gir også klar beskjed til statsforvalterne om å endre prioriteringene:
«For å bidra til raskere planprosesser, færre innsigelser og raskere saksbehandling, prioriteres statsforvalternes arbeid på plan- og byggesaksområdet», står det i regjeringens forslag.
Styrker planlegging i Nord-Norge
Skjæran foreslår også 20 millioner kroner ekstra til de tre nordligste fylkeskommunene, altså Nordland, Troms og Finnmark. Pengene skal øke kapasitet og tilgang på spesialisert fagkunnskap.
– Flere steder i Nord-Norge er det særskilte utfordringer med fraflytting, samtidig som noen av dem har store etableringer innen forsvaret og næringslivet. Dette stiller store krav til kommunenes kompetanse til å planlegge. Dette skal vi nå hjelpe dem med, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
Viderefører vekstavtaler
Regjeringen foreslår å bevilge 7,1 milliarder kroner til å følge opp byvekstavtalene, belønningsavtalene og avtalene om tilskudd til klima- og miljøvennlig byutvikling i mindre byområder.
PS! Noen ganger går det litt for fort i pressemeldingene fra regjeringen: «Regjeringen vil gjøre det enklere å se klima og natur i sammenheng. Derfor blir tre viktige støtteordninger slått sammen, med et samlet budsjett på 133 kroner i 2027. Den nye ordningen skal gi kommunene større frihet i bruk av midlene».
