Slik kan innsigelsesinstituttet endres til det bedre
16 statlige instanser, fylkeskommuner og nabokommuner har innsigelsesrett i plansaker. I tillegg finnes 16 ulike tematiske veiledere. Det er for mye, konstaterer en fersk rapport, som foreslår endringer i innsigelsesinstituttet.
Rapporten et «Velfungerende system for innsigelser» er utarbeidet av Asplan Viak og DLA Piper på oppdrag fra KS.
Konsulentene konkluderer med at dagens system for innsigelser i arealplanlegging ikke fungerer godt nok. Det er komplisert, og det nasjonale rammeverket er for lite koordinert, heter det.
Intensjonen med innsigelsesinstituttet er god. Det skal gi lokal medvirkning i planarbeidet og beskytte nasjonale interesser. Noe av poenget er å løse konflikter tidlig i prosessene og på et så lavt nivå som mulig.
Men virkeligheten viser at sterke sektorinteresser, kompliserte planprosesser, stadig nye krav og dårlig samhandling mellom de statlige aktørene, bidrar til at innsigelsessakene tar lang tid å løse opp i og at prosessene dermed blir satt unødig lenge på vent.
Tre typer innsigelser
DLA Piper og Asplan Viak har identifisert tre ulike typer innsigelser:
Klare innsigelser: Her er det en tydelig og etterprøvbar konflikt med nasjonale interesser, der kommunen bevisst utfordrer nasjonal politikk. Her er aktørene klar over at det vil ta tid å enes om veien videre.
Gråsoner: Her er begrunnelsen mer uklar. Dette er saker preget av skjønn, der det er vanskelig for kommunene å forutse interessekonflikten. Ofte er begrunnelsen for innsigelsen basert på en diffus «helhetlig» vurdering – å ikke en konkret konflikt med nasjonale interesser.
Tekniske innsigelser: Her handler det om rene feil eller mangler i planforslaget, som strengt tatt burde kunne løses gjennom dialog.
– Bruken av bruken av innsigelser må strammes inn til sitt egentlige formål, mener Erik Plathe fra Asplan Viak og Tone Gjertsen fra DLA Piper som la fram hovedpunktene i rapporten tirsdag.
– Dessuten bør tekniske innsigelser ikke forekomme i det hele tatt og vi må kraftig redusere antallet i «gråsonen», sier de to.
Staten kan helt klart gjøre ting enklere. Vi trenger ikke 16 veiledere for innsigelser
Tiltak på tre områder
Årsakene til det som anses som «for mange» innsigelser er sammensatt. Noe handler om statlige og politiske rammer og for dårlig samhandling mellom de ulike etatene med innsigelsesmyndighet. Andre ting dreier seg om kommunikasjon og dialog. Om feil og misforståelser som enkelt burde kunne ryddes opp i.
– Så er det et stort spenn i kapasiteten og plankompetansen i ulike kommuner. Noen kommuner har store planavdelinger med svært kompetente ansatte. Andre steder er det kun en enket ansatt i planavdelingen. Men alle har det samme regelverket og de samme prosessene å forholde seg til, framholder Erik Plathe fra Asplan Viak.
Han og kollega Tone Gjertsen foreslår tiltak innenfor tre hovedområder for å forbedre systemet:
1. Stramme inn innsigelse til hovedformålet
Avgrense innsigelser til «klare innsigelser» med nasjonale eller vesentlig regionale interesser
Redusere omfanget av gråsoneinnsigelser og stille krav til «kjernekonflikt»
Ta «tekniske innsigelser» ut av innsigelsesinstituttet
2. Forenklinger og bedre nasjonal koordinering
Bedre system for endringer i rammeverket for innsigelse
Forenkle og nivellere veiledningsregimet
Klarere føringer for fylkeskommunens bruk av innsigelse
Styrke det nasjonale fagansvaret for helhetlig samfunns- og arealplanlegging – nytt bolig og bygningsdirektoratet bør utvides til plandirektorat
3. Regelverksendringer
Presisere tydeligere at det kun er spørsmål av "nasjonal eller vesentlig regional betydning" som kan danne grunnlag for innsigelse
Vurdere å gi sektormyndigheter adgang til å påklage reguleringsplaner etter «vesentlig merknad» for å fjerne tekniske innsigelser
Innføre en forskriftshjemmel slik at det er mulig å vedta forskrifter om innsigelse
Presisere at ny kunnskap eller nye føringer kan tilsidesette begrensningen i innsigelsesadgangen
Reelle målkonflikter
I KS ønskes rapporten og forslagene velkommen:
– Innsigelsessystemet er et viktig demokratisk verktøy, men det trengs tiltak slik at ordningen blir det den er ment å være. Derfor er vi svært glade for at denne rapporten foreslår konkrete tiltak for forbedring, og at tiltakene samsvarer godt med det våre medlemmer har påpekt som utfordringer, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen i en kommentar.
Også statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, Jan Tore Sanner, mener rapporten har flere gode forslag. Han er dog noe skeptisk til «enda et nytt direktorat», men er enig i at «vi kan bli bedre på alle nivåer».
– Statsforvalteren kan for eksempel komme tidligere inn i prosessene og bidra til en bedre dialog, sier statsforvalter Sanner, og legger til:
– Staten kan helt klart gjøre ting enklere. Vi trenger ikke 16 veiledere for innsigelser.
Sanner presiserer samtidig at det er en årsak til at vi har innsigelsesinstituttet:
– Arealplanarbeidet er samfunnsutvikling. Da er det flere hensyn som må tas, enten det dreier seg om dyrkbar eller dyrket jord, klima og natur eller boligbygging, påpeker han.
– Noen saker handler faktisk om reelle målkonflikter, framholder Jan Tore Sanner.
- - -
I siste utgave av tidsskriftet Plan er 'innsigelser' et hvodtema. Betalende abonnenter kan lese utgaven digitalt her.
Her finner du rapporten om innsigelser fra Asplan Viak og DLA Piper.
