Ett år til kommunevalget: Slik vil Oslos politikere bygge byen for framtiden

Hvordan skape nok boliger? Hvor og hvordan skal man bygge? Hva mener de ulike partiene i Oslo? Og er de enige internt i de politiske blokkene?

Gjennom en byutviklingsdebatt under Oslo Urban Week torsdag forsøkte Oslos byutviklingspolitikere å gi svar på disse og andre spørsmål om hvordan hovedstaden skal utvikle seg og vokse. Eller skal den vokse i det hele tatt?

Mer eller mindre marked?

– Høyre forstår markedet, hevder nestleder i Oslo Høyre, Ingeborg Tennes selvsikkert.

– Vi kan ikke overlate byutviklingen til markedet alene, svarer Arbeiderpartiets fraksjonsleder for byutvikling, Tamina Rauf.

Og dermed er vel forskjellen i byutviklingspolitikken mellom borgerlig og rødgrønn blokk i bystyret ganske godt illustrert.

– Ap er opptatt av å bygge gode nabolag. Kommunen må ta større ansvar og ikke la private interesser bestemme alt, mener Rauf.

– Vi må si mer «ja», og ikke detaljstyre alt, kontrer Tennes.

Mens Høyres Tennes sier hun vil forenkle kravene til utbyggerne, ønsker Rauf og Ap å forenkle og «rydde opp i» planloven.

Grønn vekst?

Venstres Haakon Riekeles vil gjøre mye av alt.

– Venstre vil bygge tilstrekkelig antall boliger med minst mulig miljøbelastning, sier han.

– Synd at Venstre vil styre med Frp og ikke med oss, mener MdGs Sigrid Heiberg. Hun mener Venstres «grønne» image, svekkes av at partiet er på parti med Høyre og Frp. MdG vil ikke bygge mer nytt i Oslo, i alle fall ikke på upløyd og jomfruelig mark.

– Vi må bygge på nye måter. I «grå» områder og ved å transformere eksiterende bygg, sier Heiberg.

Med MdGs politikk vil det bli for mange regler og normer. Konsekvensen er at det vil bli blir færre og større boliger, mener Riekeles. – Dere tvinger fram større boliger som folk ikke har råd til, sier han.

–Dere vil ha gettoer med masse miniboliger, svarer Heiberg, som understreker at MdG ikke er mot små boliger, men at man må skape nye boformer, for eksempel gjennom sosiale bofellesskap.

– Vi trenger en streng og rettferdig kommune. Vi må slutte å bygge ned naturen. Så bør vi fjerne dokumentavgiften, i alle der vi transformerer næringsbygg til bolig, sier MdG-politikeren.

Riekeles på sin side hevder at Venstre «er det eneste partiet som kraftfulle grep både for å løse boligkrisen og sørge for en grønn byutvikling».

Vekk med krav og normer?

Frps gruppeleder i Oslo bystyre, Magnus Birkelund, er krystallklar på hva han og hans parti mener er den største bøygen:

– Antall krav til utbyggerne må reduseres. Det kommer jo stadig flere. Vi må bygge boliger som folk har råd til, sier Birkelund, og legger til:

– Vi må fjerne leilighetsnormer og unødvendige reguleringer. Det går fint an å bygge gode boliger på 20 eller 25 kvadratmeter.

På samme scene men i helt motsatt ende rent politisk finner vi Rødts Sofia Rana. Hun vil ha mindre marked og mer offentlig finansiert boligbygging. Og gjerne flere utleileboliger som folk har råd til. Prisregulering er et sentralt begrep for Rødt i boligpolitikken.

– Markedsgaloppen løser ingenting. Offentlige og private aktører må gå sammen om byggingen, sier Rana.

– Vi trenger ikke kommersielle boliger, mener hun.

SVs Ola Wolf Elvevold sier at SV vil ha «en helhetlig pakke».

– Vi har en boligkrise, en miljøkrise og et sterkt behov for å jevne ut forskjeller, sier han.

– Vi må både bygge nok og styre nok. Hvis du er opptatt av bolig, klima og å utjevne forskjeller bør du stemme på oss, mener Wolf Elvevold.

Store forskjeller mellom blokkene?

Høyres Ingeborg Tennes mener at debatten under Oslo Urban Week viser at det er stor forskjell mellom de politiske blokkene i Oslo.

– På borgerlig side går vi inn for færre krav og mer forutsigbarhet for å få fart på boligbyggingen, sier hun, og antyder at det er enklere for partiene på borgerlig side å bli enige enn det er på rødgrønn side.

– Ja, vi er fire partier, men vi skal klare å samarbeide om å bygge en by for folk flest, mener Tamina Rauf i Ap. – Høyre har de siste tre åra vist at markedet ikke kan løse dette, sier hun, og legger til at det trengs å bygges sosial infrastruktur sammen med boligene.  

– Vi trenger ikke en tredje boligsektor. Jeg er veldig glad for den første. Eierlinjen er veldig bra for Norge, framholder Ingeborg Tennes.

– Byen handler ikke om kvadratmeter og etasjer, men om folka som bor der, sier Tamina Rauf. 

Om ett år skal «folka som bor der» bestemme hvem av folka på politikerscenen under Oslo Urban Week som fortsatt skal ha jobbadresse i Rådhuset.